Illustrasjon bom Oslo
Illustrasjon: Terje Johnsen

«Bomring, tusen takk»

De er besteforeldrene som går mot strømmen. Med plakater og ord kjemper de for klima og barnebarn.

Oktober 2018: Utenfor Frognerparken i Oslo kommer biler og motorsykler kjørende på rekke og rad. Flere hundre bilister kjører sakte på E6 inn til Oslo for å demonstrere mot bompenger. Trafikken går i sneglefart i det kjølige oktoberværet.

I løpet av demonstrasjonen ble en ambulanse hindret av den saktegående trafikken, og politiet måtte rykke ut for å følge med på aksjonen i høstmørket.

Da kortesjen av biler og motorsykler kom til Frognerparken, ble de møtt av et tjuetalls besteforeldre med røde bøttehatter. De bar på store plakater og ropte «bomring, tusen takk».

Besteforeldrene var få, og de som protesterte mot bomringen var mange. Men engasjementet var stort. Mellom dem stod en liten, rød, elektrisk bil.

Gro Nylander (76)

Nestlederen i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) mener at bommer er nødvendig, fordi det gjør at det blir mindre trafikk.

– Det er jo vår generasjon som uten å forstå det har forurenset. Da må vi prøve å rydde opp etter oss. Det vil jo vi at barna skal gjøre, når de har rotet det til, sier hun.

Hun viser oss inn i huset på Høvik i Bærum kommune. Grønne planter henger fra taket og nedover langs veggene. Store blomsterpotter pryder hvert hjørne. Nesten alt inventar har Nylander og ektemannen enten laget selv eller kjøpt brukt, forteller hun.

Solen lyser inn gjennom store vinduer og skaper skygger på treverk og sandgule murvegger. Det er som å være i et stort drivhus.

Gro er aller mest kjent for bøker om fødsel, barsel og barn. I en årrekke har hun jobbet som lege ved Universitetssykehuset i Oslo.

Men det er noe annet som også ligger hennes hjerte nært.

Klimaforandringene.

Det store engasjementet kommer fra hjertet. Hjertet for barnebarna. Dystre fremtidsutsikter fra klimaforskere gjør henne betenksom. Hun spør seg hvordan verden vil se ut om vi ikke snur og får bukt med store utslipp.

Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) er en organisasjon som holder aksjoner, foredrag og kjemper for klimaet. De er bekymret for fremtiden. Nylander har både snakket på Stortinget og for Equinor i år.

Og for å redde klimaet og sikre barnebarn og oldebarn en bedre fremtid, må vi blant annet ha bompenger, mener Nylander.

Vi jobber for en fremtid vi ikke selv rekker å være en del av. Jeg er ikke redd for egen del, men vet at etterkommerne, ja hele jorden, er truet.

Gro Nylander

1. juni åpnet den nye bomringen i Oslo. Det ble satt opp 52 nye bomstasjoner, og til sammen er det nå 83 bommer i hovedstaden.

Ifølge tall fra Fjellinjen gikk trafikken totalt ned med 2 prosent i juni i år i Oslo og Akershus, sammenlignet med samme tid i fjor.

Det er forventet en nedgang i den totale trafikken på mellom tre og fem prosent. Etter september vil Oslopakke 3 sekretariatet ha tall som viser endelig hvordan de nye bomstasjonene har slått ut.

Gro sitter i en sofa innerst i huset. Vi ser ut mot den grønne, velstelte hagen. At stadig flere kjører elbil i Norge er ikke akkurat noen hemmelighet.

– Andelen elbiler er langt høyere og andelen fossilbiler lavere. Så det er klart at det fungerer.

Å stå og demonstrere for bomringen var en litt skummel opplevelse for 76-åringen.

– Det føltes som David mot Goliat. Motorsyklister og biler tutet og ruset motorene mens de svingte opp rett foran oss i halvmørket. Men da vi tok til å pakke sammen for kvelden, begynte en gjeng å synge.

«Nå går de gamle hjem,
nå går de gamle hjem».

– Vi vinket og lo og sang med, så det endte med ganske god stemning, sier hun og smiler.

Jeg vet jo ikke hvordan det går med kloden, men jeg vil gjerne kunne se barnebarna mine i øynene og si at jeg i alle fall prøvde, litt.

Gro Nylander

Nylander trives bak rattet i sin røde, elektriske Buddy, som også ble brukt under demonstrasjonen i oktober.

– Greit nok at også elbiler skal betale noe i bommene, vi bruker jo veiene selv om vi forurenser minimalt lokalt.

– Men hva med dem som er avhengig av bilene sine?

Hun forstår at noen er avhengig av å kunne kjøre bil. Og at mange er glade i bilene sine og friheten det gir.

– Og noen er ekstra glad i fart, spenning og lyd. Men det er jo ikke sånn at vi kan ha full frihet på bekostning av andre.

Samfunnet lager noen regler som kan være irriterende, men som likevel er det beste for fellesskapet, mener hun.

– Fartsgrenser, bilbelter, høyrekjøring og røykeloven. Alle avgifter rammer urettferdig: alkohol, tobakk, sukker, mat-moms.

Og Nylander tror at de som er imot bomstasjonene vil tilpasse seg og forstå.

– Heller ikke de vil ha et samfunn med flere astma-syke, KOLS-døende og trafikk-plagede. Og i tillegg ødelegge klimaet. Og de er nok like glad i etterslekta.

– Kanskje kom de store endringene litt brått på? Tøft, ja visst. Men Oslo-lufta har blitt renere.

Steinar Winther Christensen (72)

Færre må kjøre bil og flere må ta i bruk kollektivtransport, mener Steinar Winther Christensen.

Og hvis man insisterer på å kjøre bil, må man betale for å bruke veiene og for forurensningen det fører til, sier lederen i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Juni 2019: Han triller sykkelen sin ut porten fra huset i Ullevål Hageby i Oslo. Når Steinar skal noe, tar han nesten alltid sykkelen i bruk. Bil kjører han sjeldent.

– Man må jo ta forholdsregler og helst bruke hjelm. Noe jeg må innrømme at jeg ikke alltid gjør, jeg er jo litt forfengelig, sier han med et smil.

Christensen hopper opp på sykkelen iført den karakteristiske røde bøttehatten og suser nedover gaten. På hatten er det festet en button med tittelen «BKA-sjefen». Etter fire år som medlem, ble Christensen valgt til leder.

Da han sluttet som advokat ønsket han å bruke tiden til noe meningsfullt. Han ville vie tiden sin til det han mener er vår tids aller viktigste sak, klimaet.

Og for å nå klimamålene må vi endre måten vi lever på, blant annet må vi kjøre mindre bil, mener pensjonisten.

De som bruker veien må betale for den, og de som forurenser må betale for de skadene det forårsaker.

Steinar Winther Christensen

– Men hva med for eksempel en alenemor med tre barn som må ha bil for å få gjøremålene til å gå opp?

– Vi har jo i dag digitale systemer som kunne regulert dette, sier Steinar.

Han tror ikke det er alenemødrene som roper høyest og hevder seg rammet av bompenger.

– Bildet her er sammensatt. De som kjører bil til jobb i byen vil jo ofte være privilegert via arbeidsgiver med blant annet fast parkeringsplass. Her trenger vi nærmere undersøkelser før vi avgjør hvilke grupper som rammes hardest.

Steinar kan ikke se for seg en helt bilfri fremtid, men tror at det til slutt kun vil være elbiler på veiene. Aller først tror han bildeling vil gjøre sitt store inntog. Han mener bildeling er et fornuftig alternativ for å redusere bilbruk.

Selv bruker han bare bilen til hytta og for å kjøre barnebarna. Det synes han det er helt riktig å betale for. Nå selger han bilen og begynner med bildeling.

72-åringen sier det vil bli dyrt for dem som ikke endrer måten de frakter seg selv på.

– Det finnes jo bra kollektivtilbud i de store byene, og for å spare inn på økonomien kan man avtale å kjøre sammen.

Han er klar på at hvis man insisterer på å fortsette som før, må man være villig til å betale hva det faktisk koster.

– Og hvis man da fortsatt klager, vil jeg kalle det å syte for en situasjon som man selv har vært med på å skape.

Derfor sier han ja til mer bompenger.

– Ja, vi må ha flere bomstasjoner. Vi må ha bommer, vi må ha bompenger. Det er ikke noen tvil om det. Men det går an at de som har dårligst økonomi i dag, med alle mulige algoritmer og digitale hjelpemidler som finnes, får en rimelig passasje her.