Rune
Foto: Elin Martinsen / NRK

Seks doser gift for å leve

Hvert 20. menneske i Norge har fått beskjed om at de har kreft. De fleste av dem får cellegift sprøytet inn i kroppen for å leve. Rune Bjerkås er en av dem.

Da Rune Bjerkås ringte kona tre dager før jul og spurte om nummeret til fastlegen, skjønte hun at det var alvorlig.

– Jeg går aldri til legen. Samme kveld kom jeg inn på øyeavdelingen på Ullevål. Jeg ble overført til nevrologisk avdeling og innlagt for natten. Jeg var i MR og CT. De mistenkte slag.

Men CT-en viste at Rune Bjerkås hadde to svulster ved øyet. Han skulle til Rikshospitalets Øre- nese- hals-avdeling etter jul for en biopsioperasjon.

– Jeg gikk inn i jula med håp om at svulstene var godartede.

Det var de ikke.

Jeg fikk vite at det var kreft. Det var jo et slag i trynet selvfølgelig.

Rune Bjerkås

Alle kjenner noen med kreft

I slutten av 2015 hadde 252 997 personer i Norge en kreftdiagnose i sin sykdomshistorikk. Samtidig var Norges befolkning omtrent 5 214 000. Det betyr at omtrent hvert 20. menneske i Norge vet at de har kreft.

Folk med kreftdiagnoser har barn, foreldre, søsken. De har venner og kolleger. Alle kjenner noen som lever med kreft.

De fleste kreftpasienter får cellegift på et eller annet tidspunkt i behandlingen. Denne artikkelen vil prøve å gi deg et innblikk i hvordan det kan være.

Spesialbriller

Mest sannsynlig blir synet bra igjen, men det kan ta et år. Vanligvis bruker Rune bare lesebriller. Nå har han dobbeltsyn.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Rune Bjerkås gikk fra å være en frisk, godt trent 55-åring til å bli kreftpasient.

– Innimellom har jeg tenkt: Her hører ikke jeg hjemme. Men jeg ser at det er all slags aldre og typer her. Hvor mange skjebner er det ikke. Det er alltid noen som har det tøffere enn en selv.

Kreftsvulstene rundt øyet til Rune Bjerkås viste seg å være en del av spredning fra prostatakreft.

Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen hos menn. Legene vet lite om årsaken til prostatakreft, men de vet at arvelighet betyr litt. De vet at livsstil betyr mindre enn for mange andre kreftyper.

spesialbriller

For å bøte på dobbeltsynet har Rune fått en snedig film med riller på brilleglasset.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Rune fikk 10 strålebehandlinger i øyeområdet. Han fikk hormonbehandling. Hele våren og halve sommeren 2017 får han cellegift.

– Jeg kommer til å ha kreft bestandig.

Tre uker før påske får Rune sin første cellegiftbehandling. Kona, Jannicke Gerner Bjerkås, har med kamera til Ullevål sykehus og filmer mannen sin.

Først stikker pleieren feil.

– Her kommer et stikk til. Hvis du puster inn nå..

– Det går fint, sier Rune.

Rune får cellegift for første gang

To sykepleiere følger med på om Rune får en allergisk reaksjon de ti første minuttene. Legen er varslet om at han får cellegiften for første gang. – Da gikk det opp for meg at oj, dette er seriøse greier.

Utnytter kreftcellenes svake side

Cellegiften tar ikke bare livet av kreftceller, men alle slags typer celler. Kunsten er å finne balansegangen mellom den mengden cellegift som må til for å ramme kreftcellene og den mengden cellegift normale celler i kroppen tåler.

Tre uker er den vanligste tiden mellom to cellegiftkurer. Tre uker etter forrige cellegiftbehandling har de friske cellene som deler seg hyppig, som hudceller og slimhinneceller, fått sjansen til å komme seg på fote etter giftangrepet.

kristine

Kreftlege på Ullevål sykehus, Kristine Engen.

– Kreftceller er gode på å dele seg. De er dårlige på å reparere seg. Det utnytter vi når vi gir cellegift. Håpet er at cellegiften er giftigere for kreftcellene, enn for de andre cellene i kroppen, sier kreftlege Kristine Engen Andreassen på Ullevål sykehus.

At også friske celler i kroppen blir tatt knekken på gjør at pasientene får bivirkninger. Noen bivirkninger kan gå over i løpet av få dager. Andre kan vare resten av livet.

De fleste vet at håret kan falle av på pasienter som får cellegift. Det fins mange andre bivirkninger.

Man kan få årringer på neglene, neglen får en ny hvit stripe hver gang du får cellegift. Noen pasienter blir kvalme og kaster opp. Man kan være utmattet i år etter at behandlingen er avsluttet. Rier av trøtthet, økt søvnbehov, eller økt trøttbarhet, altså at man raskere enn ellers går tom for krefter etter en anstrengelse. Det kan også ta lengre tid enn vanlig å gjenvinne krefter etter anstrengelser.

– Det varierer hvor kvalme folk blir, fra ikke i det hele tatt, til mye. Det virker som yngre oftere blir kvalme enn eldre. Det kan også være genetiske variasjoner i hvordan man reagerer, sier kreftlege Kristine Engen Andreassen.

Hver type cellegift har sin bivirkningsprofil, så det er ikke alle typer som gir kvalme. Dessuten har legene mer effektive piller mot kvalme i skuffen sin nå, enn de hadde for få år siden.

– Det er et hav av forskjellige typer cellegift. Hver diagnose kan ha sine kombinasjoner.

Cellegift er ikke én ting.

Kristine Engen Andreassen, kreftlege

Rune ligger mer på sofaen

Den dagen Rune skal få sin andre cellegiftbehandling, i påskeuken, er han blitt slapp. Men han har som mål å arbeide så mye som mulig mens han får behandling. Han er 50 prosent sykmeldt og har et arbeide som gjør at han også kan jobbe hjemmefra.

– Jobb er viktig, også egoistisk sett, som adspredelse. Jeg går på kontoret fordi jeg vil tenke på noe annet. Jeg er ferdig med cellegift 6. juli. Jeg har som mål å være i 100 prosent jobb 1. august.

Når Rune Bjerkås er bekymret snakker han med kona si. Hjemme har han to sønner i skolealder, i tillegg en voksen datter som ikke bor hjemme. Det er viktig for Rune at livet fortsatt leves så vanlig som mulig. Og at dagene er best mulige.

– Jeg tenker mer på døden nå enn før. Det påvirker definitivt hvordan jeg oppfatter dagene. Jeg vil utnytte dagen.

– Hva er anderledes med tiden din nå, bortsett fra at du bruker tid på behandlinger?

– Jeg slapper av mer. Ligger mer på sofaen. Jeg sparer energi. Jeg samler energi. Jeg var nesten ikke på sofaen før. Jeg jobbet mer om kvelden.

Selv om Rune ligger endel på sofaen og samler energi, prioriterer han trening over hvile.

– Jeg har vært vant til å trene. Og jeg har fått råd av legen om å holde kroppen i gang med trening.

Én gikk på ski gjennom hele cellegiftperioden. Jeg vil ha det som innstilling.

Rune Bjerkås

Det er påske og Rune Bjerkås sitter i en stressless i et behandlingsrom på Ullevål sykehus. Sykepleieren tar blodtrykket før cellegiften skrus på. Hun sier at han skal si fra hvis han merker noen reaksjoner.

Etter ti minutter tar hun blodtrykket på nytt, så etter ti nye minutter. Den typen cellegift Rune får kan gi lavt blodtrykk som reaksjon.

Rune Bjerkås

– Det er jo gift. Det herjer med kroppen. Den lange listen over mulige bivirkninger er skremmende. Og når man ser hvilke forholdsregler de tar. Samtidig får jeg jo dette fordi prognosene er gode for å forlenge virkningen av hormonbehandlingen. Og jeg ble beroliget av at det ikke oppsto noe særlig bivirkninger.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Noen tyr til parykk

Når man får cellegift blir også beinmargen skadet, og beinmarg er viktig. Det er den som gir oss immunforsvar. Noen dager etter cellegiftbehandlingen er immunforsvaret nede for telling. Rune Bjerkås lar være å dra på hytta. Han vil ikke utsette kroppen sin for smitte.

– Jeg tenker på at jeg må være forsiktig med infeksjoner. Det forteller meg noe at de sier jeg ikke må nøle med å dra til sykehus ved temperaturøkning.

Noen typer cellegift mister man håret av. Hårsekkene, som er vuggen håret vokser fra, stanser delingen av celler etter en dose cellegift. Hårveksten stopper og håret legger seg på puten eller renner av i dusjen.

Rune bekymrer seg ikke for å miste håret, og det varierer hvor opptatt folk er av hårtap. Noen tyr til parykk, noen bare til solfaktor. Andre tar på seg caps, topplue eller tørkle.

– Hårtap er helt uproblematisk. Det er et av de mindre problemene i dette, sier Rune Bjerkås.

– Men når du mister håret, blir sykdommen synlig, sier kreftlege Kristine Engen Andreassen.

Du må fortelle om den, fordi folk forbinder hårløshet med kreft. Man blir også ugjenkjennelig overfor seg selv. Det går ikke an å skyve sykdommen bort når man ser seg i speilet.

Pasienter er så ulike. Noen leser om sykdommen sin, kan faguttrykkene og bruker dem gjerne. Noen er pågående overfor legen og vil ha %-tall på sjansen for å overleve. Andre noterer seg det legen sier og lar det bli med det.

Det er vanlig at pasienter stenger av for ubehagelig informasjon.

– Særlig hvis det er noe de blir sjokkert over.

Pasienter spør gjerne om de kan bli friske, hvilke muligheter for behandling som fins, hva behandlingen vil si for livskvaliteten, og: hvor lang tid tar det før jeg dør.

Kristine Engen, kreftlege

For noen av pasientene kommer det til et punkt der kroppen ikke tåler flere runder med cellegiftbehandlinger. Det er det punktet der cellegift ikke virker som behandling, mens bivirkningene fortsatt ville komme hvis man fortsetter. Andre ganger virker cellegiften, men bivirkningene er for store til at man kan fortsette, enten fordi livskvaliteten blir så dårlig eller at man er redd for alvorlige bivirkninger.

– Pasienter er villige til mer ubehag så lenge målet er å bli frisk. Pasienter underkommuniserer også plager ved behandlingen. De vil ikke avslutte den, og de vil være høflige og greie.

Fra blodprøven til kjølevottene

Rune Bjerkås har tålt sin vår og sommer med cellegift godt. I starten av juli er han inne i sin siste behandlingsuke. Vi er i den lille apotekavdelingen som Sykehusapoteket Oslo har i Kreftsenteret på Ullevål. Her lager de bare infusjonsposer med cellegift eller antistoffer til immunterapi.

Mikse cellegift

Bildet du ser er tatt gjennom et vindu til et rom som må være så rent som mulig fordi de tre som arbeider der inne mikser cellegift til en pasient. Jeg kan ikke gå inn i rommet og fotografere. Ikke en gang kameraet får ta en tur inn i med en av de ansatte.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Kreftavdelingen har både eget apotek og eget laboratorium.

For sånn skjer det når pasienter kommer til sykehuset for å få cellegift: Først tar bioingenørene blodprøve. Så analyserer de blodprøven mens pasienten går til legen og forteller hvordan det har gått siden forrige behandling. Hvis både blodprøven og praten tilsier at pasienten tåler ny behandling, bestiller legen cellegiften fra apoteket.

Da går gjengen på apoteket i gang med å mikse cellegiftposen. De lager den ikke klar på forhånd. For cellegift koster penger. Alt fra noen hundrelapper, hvis det ikke er patent på den lenger, til flere titalls tusen for en pose. At en cellegiftpose koster 10-20 000 er ganske vanlig. Hvis Rune må utsette behandlingen noen dager kan ikke cellegiftposen han skulle hatt brukes av noen andre. Cellegift er vanligvis holdbar i 24 timer.

– Man merker ikke at cellegift kommer inn i åra. Det blir ikke kaldt. Jeg blir ikke trøtt.

Her kan du se hvordan cellegift blir lagd og hva som skjer med Rune en behandlingsdag.

Rune tar blodprøve
Foto: Elin Martinsen / NRK

6. juli var siste behandlingsdag for Rune Bjerkås i denne omgang. Han kommer alltid til å ha kreft. Målet da han startet med de seks kurene i vår var at han skulle være i full jobb 1. august. Han har arbeidet 50 prosent hele tiden. Løpeturene har han sluttet med.

– Jeg har ikke hatt overskudd til det. Det har vært tungt. I tillegg gjør synet at det er vanskelig å løpe i skogen. Jeg har gått mer. De siste fire ukene har jeg vært med på fotball en gang i uka. Det er gøy.

For Rune er det fortsatt sånn at jobben gir energi, selv om han også blir sliten av den.

– Jeg har ikke nådd grensen der jobben tar mer enn den gir.

– Tar jobben krefter som kunne vært brukt til trening?

– Kanskje.

Elisabeth Hestnes

Elisabeth Hestnes, kreftsykepleier.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Kreftsykepleier Elisabeth Hestnes sier at det lønner seg å være selektiv med hva man bruker kreftene til. Det er lurt å gjøre ting som gir energi og overskudd. Og det er nok av dem som møter veggen og blir sykmeldt på nytt.

– Før man ble syk kunne man tyne strikken mer, det var lettere å hente seg inn. Men det trenger ikke være noe galt i å gå på jobb 1. august. Det kommer an på jobben, hvor mye stress det er, hvor mye følelse av mestring den gir. Det kan gi mer å være på jobb enn å være hjemme, sier Elisabeth Hestnes.

– Nå skal jeg begynne å trene. Være på jobben 100 prosent i begynnelsen av august. Jeg skal ha tilbake jobben min. Jeg har gitt fra meg lederansvaret det siste halve året. Summa sumarum: komme tilbake til det vanlige liv.

3. august treffer vi Rune etter at han har hatt en ukes ferie. Han er ikke lenger sykmeldt. Men fordi han har noen fridager til gode har han bare vært to dager på kontoret. Neste uke trapper han opp til tre dager.

– Jeg har vært litt slapp de siste ukene, energifattig. Jeg har ikke vært så aktiv som jeg har ønsket. De gikk uten meg på fjelltur i Lofoten.

Rune Bjerkås

Etter cellegiften er tatt bruker man steroider noen dager. De bremser allergiske reaksjoner på cellegiften. – Jeg bør ikke gå til dopingkontroll da, sier Rune. Når han slutter med steroidene kommer noen slappe dager.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Hvis kreften blir med til slutten

Noen typer cellegift kan man holde på med lenge. Noen kreftsvulster utvikler motstandsdyktighet mot cellegiften. Da virker den ikke etter hensikten mer. Da hender det at pasienter, og særlig pasientens pårørende, presser på for mer behandling enn det som er formålstjenlig.

Andre ganger er det pasienten selv som vil avslutte behandlingen, selv om legen tilrår mer. Som regel er det en felles forståelse mellom leger og pasient om å slutte med cellegiftskurer.

– Vi bestemmer om vi tilbyr behandling. Pasientene bestemmer om de vil ha. Noen pasienter sier: Jeg hører hva du sier, men jeg velger å ikke behandle meg, sier kreftlege Kristine Engen Andreassen.

Hvis ikke pasienten dør av noe annet, kommer før eller senere siste fase i sykdommen, døden nærmer seg. Kristine Engen Andreassen sier at leger er ærlige om hvordan det ligger an.

– Vi sier det som det er. Vi har ikke lov til annet. Det er viktig for alle å vite litt om hva fremtiden vil bringe, slik at man kan planlegge litt.

Men både pasienter og leger blir påvirket av følelser, sier hun.

– Helsepersonell er i overkant optimistiske både på å forutsi god effekt av behandling og når de forsøker å anta livslengde.

– Håpet påvirker?

– Ja, håpet påvirker.