Hopp til innhold

Vivis fortiede historie

Grete Refsum har gravd i krigshistorien til sin egen grandtante, som var politisk fange i konsentrasjonsleiren i Ravensbrück under 2.verdenskrig. Nå har historien fått sin egen utstilling.

Grete Refsum har gravd i krigshistorien til sin egen tante, som var politisk fange i konsentrasjonsleiren i Ravensbrück under 2.verdenskrig. Nå har historien fått sin egen utstilling.

Vivis fortiede historie

– Tante Vivis historie har vært en fortiet historie i min oppvekst. Vi fikk ikke vite noe mer enn at hun var merket av krigen. Hun var annerledes enn de andre voksne, hun var så stille og mild, forteller Grete Refsum.

Grete Refsum

På lørdag vises Grete Refsums utstilling om Tante Vivi fange nr. 24127 i Drøbak

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Da Grete Refsum ble bestemor dukket minnet om tante Vivi opp. Historien om grandtanten, også kalt tante Vivi, hadde lenge vært et lukket rom, men etter at Grete selv ble bestemor kunne hun ikke lenger fortrenge det tante Vivi hadde vært igjennom. Våren 2010 dro Grete til Ravensbrück, hvor tante Vivi hadde vært politisk fange i 544 dager.

Tre år etter turen til Ravensbrück ble kunstprosjektet til Grete Refsum ferdig. På lørdag viser Galleri Vera utstillingen Tante Vivi, fange nr. 24127 Ravensbrück i Drøbak.

Hvem var tante Vivi?

Tante Vivi var Gretes farmors storesøster. Preget av opplevelsene fra 2.verdenskrig klarte ikke tante Vivi å få seg en normal jobb i Norge. Da Grete Refsum ble født i 1953, åtte år etter slutten av annen verdenskrig, ble tante Vivi ansatt som barnevakt for Grete.

Grete forteller om en tante Vivi som stod opp sent og som spiste frokost alene. Hun sa lite, drakk kaffe og røykte.

Tante Vivi fortalte aldri om noe av det hun hadde opplevd i fangeleiren til Grete. Hun hverken spøkte eller lo, men hun smilte ofte vennlig. Da de to var sammen var det total stillhet og ro.

– Det var som å vokse opp i et lukket kloster. Vi hadde et taust samvær og en taus kommunikasjon, forteller Grete.

Vivis historie

Høsten 1942 skjulte tante Vivi mellom 8 til 10 jødiske flyktninger i sin leilighet på Majorstuen. Hun kjente dem ikke, og de snakket ikke sammen.

Våren 1943 ble hun arrestert og sendt til Grini fangeleir, etter å ha uttalt seg sterkt mot tyskere og nazister. Samme dag ble hun sendt til Tyskland, og endte opp nord for Berlin i Fürstenberg- kvinneleiren Ravensbrück.

Som fange nr. 24127 overlevde hun 544 dager i Ravensbrück, takket være sine norske medfanger, Røde kors og pakker fra Norge.

7. april 1945 ble hun hentet av de hvite busser.

Hedre motstandshistorien

Gjennom utstillingen Tante Vivi, fange nr.24127 vil Grete Refsum hedre de mange små motstandshistoriene som ble kjempet rundt om i Norge.

Jeg vil fortelle om ettervirkningene av krigen til neste generasjon. I tillegg har dette vært et forsoningsprosjekt for meg. Det har vært så mange heltehistorier om norske motstandsmenn. Men hva med min tante Vivi, tenkte jeg.

Da Grete besøkte til Ravensbrück i 2010 samlet hun inn steinrester fra tidligere bygninger i konsentrasjonsleiren.

Steinrestene, bilder fra Ravensbrück og rester fra grandtantens garderobe har nå blitt til et kunstprosjekt for å hedre tante Vivi og andres motstandskamp mot nazismen.

De norske fangene sto sammen, de støttet hverandre og lot seg ikke knekke. Den godheten de viste ved å gi sitt eget liv til å hjelpe andre mennesker er veldig rørende, sier Refsum.

Tante Vivi sovnet fredelig i sin seng, 84 år gammel.

bilder fra Ravensbrück

Fra utstillingen: Tante Vivi, fange nr. 24127

Foto: Rolf Petter Olaisen