NRK Meny
Normal

Et vinter-OL i 2022 kan bli rådyrt for Oslo

Idrettsforbundet mener nemlig at det er OL-kommunene som må ta den anleggsregningen som staten tok på Lillehammer.

Petter Northug

Slike scener fra Ski VM i Oslo har nok gitt tilhengerene av et Oslo-OL i 2022 ekstra motivasjon. Men regningen for festen må kanskje osloborgerne ta.

Foto: Lien, Kyrre / Scanpix

I et notat som Østlandssendingen har fått tilgang til foreslår Idrettsforbundet at nye arenaer og eventuelle oppgraderinger av eksisterende anlegg skal betales av byggherren og gjennom ordinære spillemidler.

For de anleggene som ikke er kommesielt eid, for eksempel alpinanlegg, er byggherren ensbetydende med kommunen. Dette står i skarp kontrast til OL på Lillehammer, der staten tok mesteparten av anleggsregningen.

Etterslep på idrettsanlegg

Idrettspresident Børre Rognlien vil ikke kommentere saken fordi forbundet er i en prosess med Oslo kommune fram mot idrettstyres møte 24. januar. Men leder for Oslo Idrettskrets, Norvald Mo, frykter at OL-satsingen vil skje på bekostning av breddeidretten.

Norvald Mo

Norvald Mo, leder i Oslo idrettskrets.

Foto: Oslo Idrettskrets

– Hvis regningen blir veldig stor, så er det fare for at vi ikke får realisert andre typer idrettsanlegg, som vi også er opptatt av i Oslo. Hovedstaden har et veldig stort etterslep på anlegg. Vi ligger langt etter landet for øvrig, så vi trenger mange flere anlegg utover det et OL vil gi oss.

– Så de store OL-anleggene er nødvendigvis ikke det breddeidretten i Oslo etterspør?

– Jo, de anleggene vil også komme breddeidretten til gode. Men hvis kommunen skal betale en veldig stor andel, så er jeg redd for at det ikke blir noe av det andre vi ønsker oss, sier Mo.

Sprer arenaene

Idrettsforbundet foreslår også en større spredning av arenaene enn Oslo la opp til i sin søknad om OL i 2018.

Ishockeykampene bør for eksempel spilles i Drammen og i Lørenskog, ifølge NIF. De største anleggesinvesteringene i Oslo blir i så fall en skøytehall på Valle Hovin og en kunstløphall på Jordal, begge med inntil 12.000 sitteplasser, en curlinghall og en skiskytterarena i Lillomarka.

Norvald Mo ber staten bidra utover ordinære tippemidler.

– Vårt utgangspunkt er at et OL må finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunen og staten, sånn som det var på Lillehammer. Så blir det et forhandlingsspørsmål hvor mye man skal ta hver, og hvor star andel av spillemidler vil gå til dette. Et OL er til glede for hele nasjonen, og da er det rimelig at hele nasjonen være med å betale, sier Mo.