Ville tvangsinnlegge drapssiktet

Etter det NRK kjenner til, ville legene holde 37-åringen som er siktet for drap på Sigrid Giskegjerde Schjetne (16), tvangsinnlagt for bare noen måneder siden, men den psykiatriske kontrollkommisjonen avviste det etter at mannen selv klaget.

En av de drapssiktede i Sigrid-saken

Den nå drapssiktede mannen har hatt psykiske problemer i mange år og er blitt forsøkt tvangsinnlagt flere ganger.

Foto: Privat

Kilder NRK har snakket med, opplyser også at helsepersonell gjentatte ganger gjennom flere år har forsøkt å få drapssiktede til behandling.

Psykiaterne ved det et sykehus vurderte ham tidligere i år som så syk at de ville tvangsinnlegge ham på psykiatrisk avdeling.

Den nå drapssiktede mannen skal da gjennom sin advokat ha klaget på vedtaket, og saken ble vurdert av Psykiatrisk kontrollkommisjon på Sunnmøre.

Gikk fri

Kommisjonen konkluderte etter det NRK erfarer, med å avvise vedtaket og ga 37-åringen medhold i sin klage. Dermed slapp han tvangsinnleggelse og gikk fri.

Advokat Nils Grytten

Nils Grytten sier Psykiatrisk kontrollkommisjon sjelden avviser vedtak om tvangsinnleggelse. Det gjorde de imidlertid i tilfellet med den nå drapssiktede 37-åringen, etter det NRK erfarer.

Foto: Privat

– Det kan jeg verken bekrefte eller avkrefte, sier Nils Grytten, formann i Psykiatrisk kontrollkommisjon på Sunnmøre.

– De sakene vi har i kontrollkommisjonen, er underlagt taushetsplikt. Da vil en tilkjennegivelse rundt enkeltsaker være et brudd på den.

Heller ikke i retten er 37-åringen blitt vurdert som utilregnelig. Dermed har han sluppet fri etter å ha sonet.

– Det var aldri noen tvil, sier rettspsykiater Pål Abrahamsen til Dagbladet, etter å ha konkludert i 2007 med at mannen var tilregnelig. Mannen var da tiltalt for grov vold, for å ha slått en kvinnelig nabo i hodet med en jernstang, slik at hun fikk brudd på hjerneskallen. Han hadde også truet en politimann med øks.

Drapssiktet blogget: «Ble heldigvis sluppet fri»

37-åringen har også i bloggen sin skrevet et innlegg i vår om at han ble forsøkt tvangsinnlagt.

«[J]eg ble faktisk hentet av politiet, kastet på glattcelle og tvangsinnlagt/"frivillig" tvangsmedisinert uten at jeg var syk, og folk sier at systemet virker? [...] hadde ikke advokaten min og kontrollkommisjonen oppdaget regelbrudd hos begge parter [...] hadde dette gått galt, og ikke bare for meg!», skriver mannen.

Hans daværende advokat vil ikke kommentere saken.

37-åringen, som ble siktet for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne sammen med en 64 år gammel mann i går, skal ha slitt med psykiske problemer i mange år.

I en kjennelse fra Oslo tingrett fra 2006 kommer det frem at 37-åringen i lengre tid unnlot å ta medisiner, og at han har lett for å «tippe over» dersom han ikke tar disse.

Så sent som i juni i år ble han vurdert som psykotisk, opplyser hans nåværende forsvarer John Christian Elden til VG.

Ifølge TV 2 rykket bevæpnet politi ut til mannens bolig mandag for en og en halv uke siden. Årsaken til aksjonen var at en lege skulle vurdere helsetilstanden hans etter at de hadde fått en bekymringsmelding. Politiet fant imidlertid ikke mannen.

Politiinspektør i Oslo, Hanne Kristin Rohde, opplyste på en pressekoferanse i dag at det var et tips fra Sunnmøre politidistrikt som ledet til gjennombruddet i Sigrid-saken. 37-åringen kommer fra Ålesund.

(Artikkelen fortsetter)

Grytten: – Skjer sjelden

Grytten sier det er sjelden at kontrollkommisjonen tilsidesetter vedtak fra helsepersonell som ønsker tvangsinnleggelse.

– I forhold til antall saker, skjer det sjelden at klager på tvungen psykisk helsevern får medhold, sier han.

Ifølge Grytten er det strenge vilkår som må være oppfylt for at en person skal kunne tvangsinnlegges.

Hovedvilkåret, som alltid må være oppfylt, er at en person har en alvorlig sinnslidelse.

– I all hovedsak snakker vi da om aktiv psykose. Det er et vell av ulike sinnslidelser folk kan ha, som ikke nødvendigvis passer inn under den hatten. Vedkommende må være psykotisk, sier Grytten.

Videre må minst ett av to tilleggsvilkår være oppfylt.

– Det ene er at tvungen psykisk helsevern er nødvendig for å sikre en vesentlig bedring, eller for å hindre at tilstanden forverres. Det andre er farlighetsvilkåret at vedkommende uten tvungen psykisk helsevern utgjør en overhengende og alvorlig fare for egen eller andres liv og helse, sier Grytten.