Hopp til innhold

Ville sprenge atomreaktorer

Terrorsiktede Anders Behring Breivik beskriver i sitt manifest blant annet atomreaktoren på Kjeller i Skedsmo som et mulig terrormål.

Atomreaktoren ved Institutt for energiteknikk på Kjeller

Mange av atomreaktorene i Europa står på lista Behring Breiviks over mulige terrormål. Blant annet nevnes atomreaktoren på Kjeller i Skedsmo i Akershus.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Mange av atomreaktorene i Europa står på lista Behring Breiviks over mulige terrormål. Blant annet nevnes atomreaktoren på Kjeller i Skedsmo og Norges andre atomreaktor i Halden.

– Det var veldig ubehagelig å bli gjort kjent med dette, sier informasjonssjef Viktor Wikstrøm ved Institutt for Energiteknikk, IFE.

Økte beredskapen

Etter terrorangrepet i Oslo fredag økte IFE beredskapen ved atomreaktorene, og den økte beredskapen ble opprettholdt til over helgen.

– Vi økte beredskapen allerede før vi visste hva dette var, og har en pågående vurdering av sikkerhetsrisikoen ved reaktorene. Når du ser hva enkeltindivder er i stand til blir man jo skremt, sier Wikstrøm til NRK.

Ifølge Romerikes Blad skriver Behring Breivik i sitt såkalte manifest i detalj hvordan atomreaktorer i Europa kan bombes og ødelegges. Han skriver hvor mange personer som må være involvert, hvor mye sprengstoff som trengs, hva operasjonen vil koste og hvilke hindringer man kan støte på underveis.

Tenker nytt om sikkerhetstiltak

Ifølge Wikstrøm skal sikkerheten ved atomreaktoren på Kjeller endres etter terrorangrepet, uten at han vil gå nærmere inn på hva det innebærer.

Han sier imidlertid tid at de har en tett dialog med Politiets sikkerhetstjeneste, PST.

– Vi har en løpende dilalog med PST som informerer oss dersom trusselbildet endrer seg, og vi har ikke fått en henvendelse fra dem om at dette etter terrorangrepet.

Artikkelen fortsetter under bildet

I Regjeringskvartalet etter terrorangrepet.

Slik så det ut i regjeringskvartalet i Oslo sentrum etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Foto: Andersen, Aleksander / Scanpix

Wikstrøm mener likevel at IFE nå må tenke sikkerhet på en ny måte.

– Det utenkelige har skjedd, og det innebærer at vi må tenke utenfor boksen med tanke på hva som kan skje. Vi må vurdere nye typer trusselscenarier mot våre atomreaktorer enn det vi har tatt høyde for tidligere, avslutter Wikstrøm.

Psykologisk virkning

– Jeg tror den psykologiske virkningen hadde vært stor ved et angrep på disse rektorene. Likevel er reaktoren på Kjeller og i Halden relativt liten i forhold til reaktorene i resten av verden, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona.

Han tror ikke folk som bor i områdene hvor reaktorene står, trenger å bekymre seg.

– Det ville trolig kun vært noe radioaktivt nedfall i lokalområdet, men jeg skjønner at folk er skremt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nils Bøhmer

Atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona mener IFE må gjennomgå sikkerheten terroraksjonen frist i minne.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Nye erfaringer krever nye tiltak

Bøhmer mener likevel norske myndigheter og IFE nå må gjennomgå sine sikkerhetstiltak ved reaktorene.

– Tidligere har man ikke hatt disse erfaringene da man har utarbeidet sikkerhetstiltak, men nå må man tenkte nytt for å kunne beskytte seg mot blant annet terrorhandlinger.

Hvilke muligheten har man til å forhindre et terrorangrep med tanke på atomrektorene i Norge?

– Trusselbildet er helt klart endret med tanke på slike anlegg, og nå har vi også sett dette i Norge. Med andre ord finnes det enkeltpersoner også her som vil gå veldig langt for å gjøre mest mulig skade. Derfor er det viktig å gjennomgå sikkerheten med dette friskt i minne, avlsutter Bøhmer.