– Det er første gang i verdenshistorien disse fem partilogoene er samlet på samme side, spøkte Carl I. Hagen under pressekonferansen på Munchmuseet på Tøyen i november i fjor.
Sammen med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne skrev Hagen under avtalen om å skrinlegge Lambda-prosjektet i Bjørvika og tvinge byrådet til å utrede både et nytt museum på Tøyen og på Tullinløkka.
- Les også:
Bruke flere bygg
Denne uka har politikerne på rådhuset diskutert hva som egentlig skal utredes mer i detalj. Frp har fått gjennomslag for en Tullinløkka-utredning der man ikke bygger nytt, bruker det Nasjonalgalleriet til å stille ut kunsten og sprer resten rundt i området.
– Når det gjelder kontorer og andre fasiliteter til magasin, konservering og slikt så får man se på omkringliggende eksisterende bygningsmasse og i hvilken grad den kan benyttes. Det skal ikke behøves nybygg, men bruke kun eksisterende bygningsmasse og legge vekt på at Nasjonalgalleriet etter rehabilitering vil være utstilling og publikumsarealene.
Vil ha tuneller
For å binde de forskjellige byggene sammen vil Hagen gå under bakken.
– I Stortinget hvor jeg har vært en del år, der har man overtatt noen kvartaler og bygget tuneller under, og da må man jo kunne gjøre nøyaktig det samme for de som jobber i museet, sier Hagen til NRK.
Han mener Nasjonalgalleriet er optimalt plassert.
– Hele debatten om Munchmuseet har vært verdensarven som må utstilles til publikum. Det er publikumsinteressen og at man skal øke fra 120.000 i dag til 500.000 besøkende som er det viktige. Der er Nasjonalgalleriet etter rehabilitering perfekt lokalisert i sentrum av Oslo.
– Strenge krav
Leder for bystyrets kultur- og utdanningskomité og Lamdba-tilhenger Øystein Sundelin fra Høyre synes Hagens spredningsforslag er en usedvanlig dårlig idé.
– For meg så høres det rart ut at arven etter Edvard Munch og den kunsten kan behandles på en god måte ved å være gjennom kjellere, korridorer og tuneller i området rundt Tullinløkka. Her er det strenge krav til hvordan man oppbevarer bildene, hvordan man arbeider med bildene, hvordan man «pusser opp» bildene og det kan vi ikke overlate til dårlige bygg eller tilfeldigheter. Dette må gjøres på en kunstfaglig god, for ikke å si perfekt, måte, mener Sundelin.
Han oppfatter Nasjonalgalleriet som et uaktuelt alternativ i debatten om hvor kunstskattene etter Munch skal vises frem.
– Nasjonalgalleriet tror jeg ikke vil være aktuelt i det hele tatt, det vil overraske meg veldig. Jeg ser signalene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti til Fremskrittspartiet er at de er ikke interessert i Nasjonalgalleriet og Fremskrittspartiets signal tilbake er at de ikke interesserte i modellen på Tøyen. Da er vi frem og tilbake og like langt, og det eneste vi har oppnådd i løpet av det siste halve året med krangling er to utredninger som koster skattebetalerne utrolig mye penger.
