Vil ha merking av lydforholdene på utesteder

– At man har god akustikk, sørger for myke møbler, sørger for at det ikke er for store åpne rom, og at man demper musikken, nevner Anders Hegre, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, som mulige tiltak.

Tre av fire er villige til å betale mer hvis det er gode lydforhold på utestedet, viser en undersøkelse utført av Action on Hearing Loss, den største organisasjonen for hørselshemmede i Storbritannia, i 2015. Tre av fire sier også at de kommer til å gå mer ut. Dette er tall som kan overføres til norske forhold, mener Hegre.

– Jeg vil oppfordre utelivsbransjen til å se at det faktisk kan være en foretningsmessig fordel i å tilrettelegge.

14,5 prosent av voksne nordmenn hører så dårlig at det påvirker hverdagen, viser en undersøkelse fra 90-tallet. Nå skal 30.000 nordmenn hørselstestet på nytt.

Hæ, hæ, hva sa du?

Et kjent lydbilde fra et hvilket som helst utested: Høye stemmer og høy musikk. For de som hører normalt er det ikke noe problem, men hører du dårlig er det en kraftanstrengelse å prøve å følge samtalen. Hjernen klarer ikke å skille ut de ulike stemmene og lydene. Alt oppfattes like sterkt.

– Vi var fem venninner som var på et sted her i Oslo og det var altså så høy lyd. Jeg orker jo ikke å sitte å si «Hæ, hæ, hva sa du?» så innimellom tenker jeg «Sa de det? Ja, det gjorde de sikkert» og så har jeg skapt en egen samtale.

Elisabeth Sørensen Myrer tror flere ville gå ut hvis de visste hvor det var lavere støynivå. Men siden hun er en utprega sosial type er hun ikke blant dem som blir hjemme på grunn av hørselshemmingen.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke sier de ønsker å vite mer om hvordan en merkeordning praktisk skal organiseres og gjennomføres før de uttaler seg om forslaget.