NRK Meny
Normal

Var voldsofre - ble forbilder

Pia ble kastet naken ut på gangen av kjæresten sin. Hilde Charlotte ble slått så hun fikk blåveiser i ansiktet. At de har fortalt sine historier kan hjelpe andre i samme situasjon.

Hilde Charlotte Solheim og Pia Skevik

Hilde Charlotte Solheim og Pia Skevik har begge opplevd vold i en nær relasjon. For dem ble det viktig å fortelle sin historie.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Direktør for reiseliv og kultur i hovedorganisasjonen Virke, Hilde Charlotte Solheim, og musikkprodusent og programleder i NRK P1, Pia Skevik, har nettopp møttes for første gang.

Likevel har Skevik rukket å skryte av Solheims mot og kalt henne sitt forbilde. Og de har begge felt noen tårer. Nå ligger tørkepapir lett tilgjengelig på det runde bordet foran dem.

De sitter i solskinnet på taket over radioresepsjonen på NRK og har møttes fordi de har noe til felles. De har begge vært utsatt for vold i parforhold og de har begge brutt tausheten.

Les også: – Hatten av for tøffe damer som forteller om vold og overgrep

I april stod Solheim fram med sin historie i bladet Alt for damene. Bare noen uker etter skrev Skevik sin historie i Aftenposten.

– Det var Hilde Charlotte som inspirerte meg til å fortelle min historie, vi snakket mye sammen før jeg leverte fra meg det jeg hadde skrevet, sier Skevik.

Saken fortsetter under bildet


– Bryt stillheten!

Hilde Charlotte Solheim etter å ha blitt slått

Dette bildet tok Hilde Charlotte Solheim av seg selv dagen etter hun ble slått av sin tidligere kjæreste. - For meg ble det en måte å ikke lenger fornekte det som foregikk, sier hun.

Foto: Privat

Siden de to fortalte sine historier til offentligheten har det rent inn med henvendelser fra folk i samme situasjon.

Hilde Charlotte Solheim ser på et gammelt bilde av seg selv.

- Vet alle damer som har blitt slått at blåmerkene synes bedre etterhvert? Jeg tenkte at den kunnskapen skal ikke jeg ha, sier Solheim.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

– Det har vært utrolig rørende. Jeg har opplevd at jeg har vært den første noen har fortalt sin historie til, og så har det vært mye lettere å fortelle historien igjen til et hjelpeapparat, sier Solheim, som også synes det er sterkt å høre at Skevik tok steget på grunn av henne.

Skevik forteller at det både er kvinner og menn som har tatt kontakt, og ikke bare dem som selv har vært ofre, men også deres venner og familie.

Det er et viktig skritt på veien mot å få hjelp, tror de to.

– For de fleste av oss er venner og familie de nærmeste ressursene. Det er viktig å la dem få hjelpe, og å gi dem som er glad i deg sjansen til å være der. Fasadekjøret er veldig skadelig, sier Solheim.

Jeg har plassert skylden, den var ikke min, den var hans.

Hilde Charlotte Solheim

Utbredt problem

Den eneste representative landsdekkende norske undersøkelsen «Vold i parforhold – ulike perspektiver» viser at hver fjerde kvinne utsettes for vold eller trusler i et parforhold i løpet av livet.

En av ti kvinner og en av førti menn har etter fylte 15 år opplevd at partner har brukt våpen, tatt kvelertak eller banket hodet deres mot gulv eller gjenstander.

Tall fra politiet viser at det har vært en kraftig økning i antall anmeldelser av vold i nære relasjoner de siste fem årene. I 2012 mottok politiet 2393 slike anmeldelser, 57 av disse gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse.

Les også: Flere og grovere familievoldssaker
Les også: Volden fortsetter etter brudd

Mange nye tilfeller hver måned

I en bygård på hemmelig adresse i Oslo sentrum ligger Oslo krisesenter. Hit kommer kvinner som lever i voldelige samliv eller har brutt ut av slike.

Alle byggets fire etasjer benyttes av krisesenteret. Her er det overnattingstilbud og dagtilbud. Noen kvinner bor skjult her i opp mot et år av gangen. På vei opp trappa fra hovedinngangen høres barneskrik. I venterommet i andre etasje sitter fem personer og venter. Fire kvinner og en mann.

To av kvinnene ser triste ut, som om de nettopp har grått. Utover det er det ingenting ved de fem som vekker oppsikt. Det kunne vært et venterom på et vilkårlig legesenter.

Inger-Lise W. Hansen

Daglig leder ved Oslo krisesenter, Inger-Lise W. Larsen, roser Solheim og Skevik for at de forteller sine historier. - De viser at det er mulig å reise seg igjen.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Daglig leder Inger-Lise W. Larsen har stort krusete hår, et bredt smil og et fast håndtrykk når vi hilser i gangen. Vi går inn på kontoret hennes for en prat.
Hun forteller at det hver måned kommer 150 til 200 nye kvinner til dette senteret for å oppsøke hjelp.

– Mange av de kvinnene som kommer hit føler at de er alene i verden. De føler en håpløshet og en avmakt. Det er en stor bøyg å tørre å oppsøke hjelp.

Les også: Kvinner slår like mye som menn

Roser Skevik og Solheim

Du er pen

Krisesenteret i Oslo er dekorert med oppmuntrende beskjeder. Her skal selvtilliten bygges opp.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

I gangene her må man utvise diskresjon. Kameraet som henger rundt halsen min virker skremmende. Ingen her vil identifiseres. De er redd for at overgriperen deres skal finne ut hvor de er og forsøke å oppsøke dem.

Rundt i lokalet er det malt oppmuntrende setninger: «Du er pen» står det på et trappetrinn. «Den som intet våger, intet vinner», på en vegg. Her skal selvtilliten gjenopprettes.


Larsen roser kjente kvinner som Solheim og Skevik som tør å fortelle sine historier.

– Det er viktig at kjente folk sier ifra. De er folk med en viss posisjon i samfunnet og ser ut som om de har full kontroll, sier Larsen.

Hun tror de vil bli viktige forbilder og viser andre kvinner at det går an å reise seg etter slike opplevelser.

– Det er fantastisk at de gjør dette, de gir volden et ansikt.

– De blir forbilder

Larsen tror at for hver gang noen står fram offentlig, blir det lettere for andre å gjøre noe med sin situasjon. Nå håper hun enda flere tør å stå fram med sine historier, for det er mange flere av dem enn vi tror.

– I Sverige kom det ut en bok der en rekke profilerte kvinner fortalte sine historier om vold. En slik bok bør vi ha her i Norge også, sier Hansen, og viser til boka «Lyckliga slut - Sjutton berättelser om vardagsvåldet» som ble gitt ut i 2007 med redaktør Susanna Alakoski i spissen.

Mange av kvinnene som kommer til Oslo krisesenter er det politiet som kommer med etter at andre har meldt fra.

Ifølge justisdepartementets voldsmåling 2012 tar den voldsutsatte selv kontakt med hjelpeapparatet i litt over 30 prosent av sakene. I litt over 40 prosent av tilfellene ble hjelpeapparatet kontaktet av en annen faginstans. Resten av tilfellene var det andre som kontaktet hjelpeapparatet, eller hjelpeapparatet oppsøkte den voldsutsatte.


Larsen opplever at det har blitt en større bevissthet hos faginstanser som barnevern, fastlege og familierådgivningskontor om å melde fra.

– Det er veldig bra. Nå er det ikke lenger bare politiet som gjør den jobben. Ting er i endring, sier Hansen.

Skjer i alle samfunnslag

I 2011 hadde 62 prosent av beboerne på krisesentre innvandrerbakgrunn, men blant dagbrukerne av krisesentre er beboere med norsk bakgrunn i flertall (52 prosent).

De aller fleste som oppsøker krisesentre er kvinner, men de siste tre årene har det vært en økning i antall menn som har opphold ved krisesenter. Det kan ha en sammenheng med at det i 2010 ble lovpålagt å ha et eget tilbud til menn.

Når det gjelder økningen i antallet anmeldelser gjennom de siste fem årene tror ikke Hansen tallene nødvendigvis gjenspeiler at volden er hyppigere enn før, men tror det indikerer at flere tør å anmelde, fordi det snakkes mer om temaet i offentligheten.

– Uten sammenlikning for øvrig tror jeg det er det samme som har skjedd når det gjelder voldtekt og anmeldelser av slike.

Håpet vårt er at folk skal slutte å skamme seg.

Pia Skevik

Røde knapper mot vold

Anne-Karin Nygård

Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Anne-Karin Nygård, håper vold mot kvinner blir en like viktig valgkampsak som eldreomsorg

Foto: Per-Åge Eriksen / Norske Kvinners Sanitetsforening

Det var i forbindelse med Rød Knapp-kampanjen: «Stopp vold mot kvinner», at Hilde Charlotte Solheim stod fram med sin historie. Kampanjen er et samarbeid mellom en rekke ulike organisasjoner, blant andre Norske Kvinners Sanitetsforening.

Generalsekretær Anne-Karin Nygård roser Solheim og Skevik for å stå fram med sine historier og tror de bidrar til å minne folk på at dette er et problem også i Norge.

– Mange har en oppfatning om at dette ikke skjer hos oss, og hvis det skjer i Norge er det i innvandrermiljøer, i rus og psykiatri og blant folk med lav inntekt. Det er viktig å vise at dette kan ramme alle.

Nygård håper økt fokus på saken vil få politikerne til å sette temaet på dagsorden.

– Gjør de det vil det bli lettere å få til handling også. Vi trenger flere tilbud til denne gruppa.

– La folk få hjelpe

For Pia Skevik og Hilde Charlotte Solheim er det rørende å bli kalt forbilder. Skevik har også blitt kåret til månedens helt i det feministiske tidsskriftet Fett.

For Solheim er det å fortelle sin historie en mulighet til å belyse at sterke personer er vel så utsatt for vold som svake.

– Det er sårt og skamfullt å være et voldsoffer. Man føler seg mislykket og dum, at man mangler dømmekraft, handlekraft og evnen til å ta tak i eget liv. Det blir en fornektelse og det er lett å tenke at hvis du ikke forholder deg til det så har du ikke et problem.

De har begge vært gjennom en prosess for å legge den vonde tida bak seg og det tok tid for dem begge å ville fortelle sin historie til andre.

Nå lever de begge liv som mange misunner dem og skammer seg ikke lenger.

– Jeg har plassert skylden, den var ikke min, den var hans, sier Solheim.

– Håpet vårt er at folk skal slutte å skamme seg, supplerer Skevik.