Bistandsadvokat Christian Lundin og to andre bistandsadvokater plukket tidlig i prosessen ut 14 pilotsaker som skulle danne grunnlag for utfallet av alle erstatningssakene.
- LES OGSÅ: 185 millioner til terrorofrene
- LES OGSÅ: Skal vurdere skadene blant terroroffer
Det skulle føre til raskere og mer smidig saksbehandling, både for Kontoret for voldsoffererstatning og for de som ble rammet.
På bakgrunn av disse sakene har Erstatningsnemda bestemt at hvis man har vært i Regjeringskvartalet og blitt påført skade skal man få en erstatning på 200 000 kroner.
– Det vi nå ser er at Kontoret for voldsoffererstatning begynner å nyansere og forskjellbehandle, noe man skulle unngå med disse pilotsakene som ble behandlet, sier Lundin.
Frykter forskjellsbehandling
Lundin mener den strengere praksisen har oppstått den siste tiden. Uten at de vet årsaken.
Nå frykter de at helt like saker kan få ulikt utfall, slik at ofre som har fått sin sak behandlet tidlig i prosessen får erstatning, mens de som får sakene sine behandlet nå, ikke får.
– De stiller alt for strenge krav. Dette er jo personer som har opplevd de samme massive inntrykkene, alle har sett lik, alle har sett skadde personer. Alle har vært redde for egne liv, sier bistandsadvokaten.
Torsdag skrev VG om 22. juli-offeret Bekir Güvenc som fikk redusert erstatningen med 155 000 kroner fordi han ikke er statsansatt.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Ikke endret praksis
Hittil har Kontoret for voldsoffererstatning fattet vedtak i 650 saker, av totalt 850 erstatningskrav som har kommet inn. De har avvist 18 saker. Informasjonssjef Ivar Andre Holm avviser bistandsadvokatenes påstander:
– Vi har ikke endret praksis. Vi har hele tiden krevd dokumentasjon på personskade, og det har ikke endret seg under prosessen, sier Holm.
Mange venter nå på svar og har fått beskjed av bistandsadvokatene at de må levere mer dokumentasjon på hvilke skader de har fått, psykisk og fysisk. Det var ikke tilfellet i de sakene som ble behandlet først, mener bistandsadvokatene.
– Det kjenner vi oss ikke igjen i. Vi har ikke endret på kravene, presiserer Holm.
– Men man må kunne dokumentere at man har fått en personskade og så er det omfanget av denne som danner grunnlaget for utmåling av oppreisning.
– Urimelig
Det er stikk i strid med det bildet bistandsadvokat Christian Lundin tegner av situasjonen. Han og de andre advokatene frykter forskjellsbehandling.
– Noen har vært flinke, for å si det sånn, gått til lege eller psykolog. Andre har bare villet komme seg videre å bearbeide dette selv.
– Den første gruppen får erstatning, den andre faller utenfor fordi de ikke kan legge fram dokumentasjon på plagene sine. Det er urimelig, avslutter Lundin.