– De yngste er klare på hva de vil. Jeg vil tro det er dem som relativt nylig selv var en del av dette opplegget, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.
En undersøkelse nylig utført av Norstat på vegne av Human-Etisk Forbund, viser at to av tre under 30 år er negative til at gudstjenester skal være en naturlig del av opplæringen i grunnskolen.
– Vi er i endring
I undersøkelsen kommer det også frem at flertallet støtter kravet om aktiv påmelding når skoleklasser deltar på gudstjenester, for eksempel i forbindelse med jul.
Ifølge Mile vil tradisjonen rundt gudstjenester fases ut om en eller to generasjoner.
– Det er ikke lenger selvsagt at julegudstjeneste er for det store fellesskapet. Vi har ulike trosretninger og er mer mangfoldige enn før, sier Mile.
- LES OGSÅ: – Dropp skolegudstjenesten
– Elevene er mer bevisste enn før
Torstad ungdomsskole i Asker er en av mange skoler i distriktet som i flere år har hatt et alternativ til gudstjenesten, slik at elever kan velge fritt.
I år får elevene som ikke går i kirka, besøk av barnehagebarn som de skal underholde med sang, dikt og eventyr. Elevene kan også besøke aldershjem og underholde og servere de eldre beboerne.
– Det er populært blant elevene å velge dette. Religion har et annet uttrykk i hverdagen og det kan tenkes at elvene er mer bevisste på valget sitt nå enn før, sier lærer Gry Bøhmer.
– Gudstjeneste må være tilbudet
– Jula bygger på kristne tradisjoner, og da synes jeg gudstjeneste er en naturlig juleavslutning i skolen, sier Astrid-Therese Theisen, som er fylkesleder for Kristelig folkepartis ungdom i Akershus.
Hun er opptatt av at folk ikke må glemme hva jula handler om.
– Jeg synes det er trist hvis vi fjerner denne læringsmetoden. Juleavslutning i kirken må være tilbudet, men noe man kan velge bort dersom man har religiøse eller andre grunner til det, sier Theisen.
- LES OGSÅ: Sikrer mer kristendom i skolen
- LES OGSÅ: Ønsker påmelding til skolegudstjenesten