Ung og med livet på vent

– Det er forferdelig å leve slik på vent, sier Tsehay.

I lang tid har hun levd i frykt, etter at hun fikk endelig avslag på sin søknad om opphold i Norge.

Asylsøkere som ikke får innvilget opphold, er pliktige til å forlate landet frivillig. Dersom de nekter, risikerer de å bli tvangsutsendt. Mange, som Tsehay, kan imidlertid ikke sendes tilbake.

Dette kan komme av at land, som for eksempel Somalia ikke har et effektivt sentralstyre, at landet ikke har avtale med Norge om retur, eller at det er tvil om vedkommendes identitet. Disse omtales ofte som ureturnerbare asylsøkere.

Tall fra UDI viser at det i dag bor nesten 4500 asylsøkere i mottak i Norge som har fått endelig avslag på sine søknader om opphold. Vi møtte to av dem.

Les også: Har ingen flyktning-oversikt | – Fire eritreere hoppet av i Norge | Mufere har fått opphold

Se statistikk: Aldri før har har det bodd så mange asylsøkere som har fått endelig avslag på søknadene sine i mottak i Norge.

– Jeg elsker landet mitt

I februar sultestreiket hun i domkirken i Oslo sammen med 60 andre Etiopiere, i håp om å få innvilget søknaden om endelig opphold i Norge for seg og sin familie.

• Les også: 50 etiopiere fjernet fra transittmottak i Oslo | Etiopierne tilbake ved Domkirken | Etiopierne vil ut av Norge | Etiopiere klare for ny natt utenfor Oslo domkirke

26 år gamle Shumye Tsehay Addis åpner døren til den lille leiligheten hun og familien bor i, på Stabekk i Bærum. De bor i et såkalt desentralisert mottak, som vil si at beboerne er plassert i vanlige leiligheter.

Artikkelen fortsetter under bildet

På et rødt teppe på det kalde kjellergulvet, leker hennes 15 måneder gamle datter Elroie med pappa Belete Wubet. Leiligheten er beskjedent innredet med en grågrønn sofa, ett lite bord og en liten tv. På veggen henger bilde av datteren fra da hun ble født. Vinduene er små, og en platting på utsiden hindrer utsyn.

– Mannen min og jeg var begge aktive i opposisjonspartiet som egentlig vant valget i 2005, men som statsmininster Meles Zenawi ignorerte. Vi måtte derfor flykte fra Etiopias regime.

– Vi fikk en mulighet til å komme til Norge for å gå på bibelskolen i Skotselv.

Men planen var hele tiden å returnere til Etiopia for å jobbe som lærere.

Dermed ble planen en annen. Paret var ikke gift, men ønsket gjerne å bo på samme mottak, bare ikke på samme rom fordi det strider med deres tro. Istedenfor ble de sendt til hvert sitt mottak, hun i nord, han i sør. Ett snaut år senere giftet de seg, og flytter til Drammen.

– Da vi flyttet til Drammen, skapte vi et liv for oss selv. Vi leide en leilighet, jeg jobbet i ett privat renholdsfirma og vasket hjemme hos folk. Vi gikk i kirken i helgene, ble en del av lokalsamfunnet og fikk barn.

Artikkelen fortsetter under bildet

Etter at de fikk endelig avslag på sine asylsøknader, har Tsehay og mannen de siste årene levd som såkalt papirløse. De har likevel jobbet og betalt skatt i alle år. Men i januar i år kom en ny innstramming, og de ble nektet skattekort.

– Vi hadde ikke penger nok til å leie egen leilighet lenger, og siden den gang har vi flyttet rundt. Vi har vært i denne leiligheten i tre uker nå, og vi har ikke fått beskjed om hvor lenge vi kan være her.

Uvissheten har vært vanskelig å takle.

– Du kan bli gal av en slik tilværelse. Vi sitter inne dagen lang og ser på tv, jeg liker ikke tv en gang. Mangelen på en jobb gjør meg deprimert og det føles til tider som jeg er fysisk syk, forteller hun.

• Les også: Sliter med å sende ut asylsøkere med avslag | Flest asylsøkere reiser frivillig | Stadig færre asylsøkere

Shumye Tsehay Addis elsker landet sitt, men sier selv hun ikke kan dra tilbake.

– Siden vi var aktive i det opposisjonelle partiet i Etiopia, blir vi fengslet eller drept hvis vi drar tilbake. Og hva kommer til å skje med min datter da? Jeg har ikke en gang kontakt med min familie hjemme i frykt for at det skal skje noe med dem hvis det blir oppdaget at jeg har hatt kontakt med dem.

– Vi har fortalt myndighetene i Norge om det autoritære regimet i Etiopia, men likevel hjelper de oss ikke. Istedenfor opprettholdes diktaturen av støtte fra Vesten. Norge sier de gir penger til utdanning og oppbygging, men disse pengene har ingen effekt.

– Jeg frykter for mitt eget liv

Rundt en mil unna sitter en mann med lignende skjebne, men en helt ulik historie.

– Jeg trenger en kopp kaffe. Vi kan sette oss her inne, sier 22 år gamle Yazan Khazem, og viser vei inn til konsertscenen på Blitz-huset i Pilestredet i Oslo.

På scenen ligger det to personer og sover under samme dyne. De registrerer nesten ikke at vi går inn og setter oss ned i en sliten grønn sofa.

Siden 5. april har Yazan og en gruppe palestinere som har fått avslag på asylsøknadene sine, bodd her på Blitz-huset.

– Jeg kom til Norge 17.mai i fjor, etter tre dagers flukt fra hjembyen min Jenin på Vestbredden. Familien min var allerede i Norge, men jeg flyktet ikke sammen med dem fordi jeg først ville gjøre ferdig utdannelsen min.

Ved siden av meg sitter en sliten ung mann med smale, blanke øyne. Han snakker lavt og konsentrert på en blanding av norsk og engelsk.

– Siden jeg kom til Norge har jeg vært innom fire forskjellige asylmottak. Dessuten har jeg i perioder vært hjemme hos foreldrene og søsknene mine i Skien før vi kom til Blitz for omtrent seks uker sider.

Artikkelen fortsetter under bildet

For en stund siden fikk han endelig avslag på søknaden sin om asyl i Norge. Han har klaget på vedtaket, men har ikke fått svar ennå. Resten av familien hans har fått opphold.

– Det er veldig vanskelig ikke å vite hva som skal skje med meg. Jeg sover dårlig om natten, har ikke penger til å kjøpe min egen mat og har lite å fylle dagene med.

Hver dag går han og de andre palestinerne på Blitz den korte veien bort til Stortinget, og setter seg utenfor i håp om at myndighetene skal forandre mening og gi dem opphold.

– Da føler jeg i hvert fall at jeg gjør noe for å endre min egen situasjon.

• Les også: Lover å tvangsreturnere palestinere

Å dra tilbake til Vestbredden er ikke et alternativ for 22-åringen, og han blir blank i øynene når han snakker om det.

– Jeg frykter for mitt eget liv hvis jeg drar tilbake. På Vestbredden skytes folk vilkårlig på gaten daglig. Jeg har selv mistet to av mine beste venner på den måten, forteller Yazan.

Justisdepartementet vil ikke kommentere fremtiden til Yazan og Tsehay.

Se video: Organisasjonen Selvhjelp for flyktninger mener regjeringens restriktive asylpolitikk vil føre til at flere vil demonstrere slik papirløse etiopere gjorde i Oslo Domkirke. Artikkelen fortsetter under videoen.

• Les også: Asylsøkere håper på Amelie-effekt
• Alt om: Maria Amelie-saken

Norge- en europeisk versting?

– For papirløse er hele tilværelsen fylt av utfordringer, sier Rune Berglund Steen ved Antirasistisk Senter.

Han mener den daglige overlevelsen er en kamp for mange av dem.

– Noen lever utendørs i lange perioder, andre lever på lånte sofaer. Mange av de som faktisk hadde klart å etablere seg med arbeid og bolig, har nettopp mistet muligheten til å arbeide, og er nå i en umulig situasjon. At de i tillegg har dårlig tilgang på grunnleggende helsetjenester, gjør en forferdelig livssituasjon enda mer alvorlig.

• HØR RADIODOKUMENTAREN: "Hvem er de papirløse?"

Det store flertallet av EU-land har gjennomført amnestier eller regulariseringer for store grupper papirløse, slik Utlendingsdirektoratet i 2003 foreslo at Norge også burde gjøre.

• Les også: Europeisk asylavtale kan ryke

– Bare siden UDI foreslo dette, har flere av landene det er mest naturlig å sammenligne oss med, Sverige, Nederland og Belgia, gitt opphold til større grupper av papirløse enn det som engang finnes i Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Den rødgrønne regjeringen har tidligere hevdet som et grunnleggende prinsipp at norsk asylpraksis i hovedtrekk skal samsvare med praksis i andre sammenlignbare land. Det er få områder hvor vi skiller oss så sterkt ut som i den unødvendig harde behandlingen av papirløse. Vi overlater kort sagt til de andre å være humane.

• Les også: Krever stopp i all tvangsutsending | Advokater skal jobbe gratis for asylsøkere | – Norge har en streng asylpolitikk sammenlignet med andre land

– Hva er løsningen på de papirløses situasjon i Norge, slik du ser det?

– Det finnes ingen annen løsning enn å gi opphold til dem som har vært her i en årrekke og som ikke har gjort noe alvorlig galt. Hvis regjeringen ikke går inn for en slik løsning, vil problemet trolig bestå i mange år fremover. Regjeringens løsning gjennom flere år, som i essens er å la ting være som de er, er ingen løsning overhodet.

31. august 2010 ble det lansert en bred kampanje for å sette fokus på situasjonen og rettighetene til såkalte ureturnerbare asylsøkere i Norge. Les mer om den her!

Artikkelen fortsetter under kartet

Hjemlengsel

Selv etter over seks år i Norge håper 26 år gamle Shumye Tsehay Addis at hun kan reise tilbake til hjemlandet sitt.

– Det jeg aller helst vil er jo å bo i et fredelig Etiopia med min lille familie. Jeg elsker landet mitt, men slik det er i dag er det ikke trygt for oss å være der. Så vi venter, ber og håper på fred.

Se statistikk: Kart over hvor asylsøkere med utreiseplikt i Norge kommer fra.