NRK Meny
Normal

Under overflaten i Oslo

Grotter, skjulte fosser, kulturparker. Oslo har mer å by på enn hoppbakke og festning.

Wergelands grotte

Her er grotten som inspirerte Henrik Wergeland til å skrive angen 'Nisser og dverger'. I helgen kan du også se denne grotten innvendig.

Foto: Siran Øzalp Yildirim / NRK

En grotte bak slottet. En lås som kun åpnes én gang i året. Oslo har steder man kanskje ikke har hørt om, men også steder man som regel ikke får besøke.

Alle deler av byen har en egen historie. En tur til en ny del av byen eller et mer oppmerksomt blikk kan gi oss mer enn våre vante veier.

Grotten under "Grotten"

Statens kunstnerbolig ligger rett ved Slottsparken. Den har fått kallenavnet "Grotten", men kallenavnet er ikke tilfeldig. For under huset finnes en ekte grotte, og begge ble brukt av Henrik Wergeland.

– Grotten var Wergelands lager og et slags galleri. Det var her han fikk ideen til sangen "Nisser og dverger", sier Ellen Haukås som er prosjektleder for festivalen Oslo Åpne Hus.

Haukås forteller at Wergeland oppdaget stedet da arbeidere tok ut stein for å bruke andre steder i byen. Wergeland så et potensiale i hulrommet i steinveggen og bestemte seg for å lage dør og port for å oppbevare kjære eiendeler.

– Han var nok en eksentrisk person, sier Haukås. Hun sier at det må ha krevd mye og god fantasi for å bestemme seg for å lage en grotte.

Vanligvis blir Grotten kun åpnet på 17. mai. Det er en byste av Wergeland inne i grotten, og hver nasjonaldag blir denne bysten bekranset.

Ellen Haukås

Ellen Haukås er prosjektleder for festivalen Oslo åpne hus. Hun vil at publikum skal bli kjent med Henrik Wergelands grotte.

Foto: Siran Øzalp Yildirim / NRK

Oslos ubrukte perler

I tillegg til ulike former for arkitektur og design har Oslo også 30.000 kvadratmeter med ubrukt uteareale.

Galleri ROM for kunst og Arkitektur har i samarbeid med billedkunstner Vigdis Storsveen og Rintala Eggertsson arkitekter et prosjekt for å fylle disse områdene med mening. Prosjektet kaller de Transformer, og målet med noen av disse stedene er å gi et kunsttilbud til barn og unge.

– Det er et behov for kultur for unge som er mer tilgjengelig enn det museer og gallerier er, sier Henrik der Minassian som er direktør i ROM.

Så i Ullevålsveien 75 har de bygget en scene der et fredet tre og en gjengrodd flekk har blitt fikset opp. Utearealet er formet som en trekant, og ble aldri brukt til noe. Nå er det lagt grus og laget sitteplasser.

Gjengen bak Transformer-prosjektet sier at naboer og forbipasserende har fortalt at de aldri hadde lagt merke til området før.

Kunstprosjektet Transformer

Kunstprosjektet Transformer ønsker å bidra til at barn og unge får et bedre kunsttilbud. De har bygget en scene i Ullevålsveien 75.

Foto: Siran Øzalp Yildirim / NRK

Pupper på Tinghuset

– Vi går våre vante veier og ser ofte de samme tingene hver gang, sier Ellen Haukås.

Haukås er arkitekt og er opptatt av at folk skal bli kjent med hele byen sin. Hun har selv oppdaget mye nytt om Oslo etter at hun ble prosektleder for Oslo åpne hus.

– Alle steder har en historie, vi kan alltid lære mer om byen vår, sier hun.

Leirfossen i Alnaleva

Leirfossen i Alnaelva har tidligere vært skjult av industri ved elva. Nå er den åpen for publikum.

Foto: LINK Arkitekter/Oslo Åpne Hus

Haukås nevner også Leirfossen i Alnaelva. Den har tidligere vært dekket av industri og er nå gjenåpnet som attraksjon. Hun forteller at Christianias første skirenn ble holdt der.

– Det viser seg at skireferatet ble skrevet av Henrik Ibsen, sier hun.

Man kan alltid dra på oppdagelsesferd i egen by. Folk flest ser kanskje bare framover når de går rundt, men ser man opp kan man til og med se brystformede figurer på Tinghuset.