Det var ikke bare en TV-serie, men også en god anledning til å selge leketøy til små barn. Det var sikkert tøft om man var i den rette alderen. For oss andre så det bare ut som noen rare greier fra Japan.
Dum og bråkete
Denne nye Transformers-filmen føyer seg inn i en lang rekke av gjenopplivningsforsøk av tegnefilmer fra sytti- og åttitallet. Det kan vel tenkes at det det finnes fans av serien som ser på dette som et nødvendig prosjekt, men jeg tror ikke det er så fryktelig mange av dem.
Uansett er det en dum og bråkete film uten verken hale eller hode, og som varer i nesten to og en halv time, det er irriterende lenge.
Filmen handler om to grupper intergalaktiske roboter som er i krig med hverandre, og som kommer til jorden for å finne en energikilde som har ligget skjult her i mange tusen år.
Den ene gruppa er snill og den andre er slem. De snille robotene får hjelp av det amerikanske forsvaret, pluss en skolegutt og en jente han er forelsket i.
Ikke nok med god grafikk
Michael Bay har tidligere regissert storformat-stinkere som The Island og Pearl Harbour. Han har dreisen på å lage storslåtte actionscener, men kommer sørgelig til kort på de fleste andre områder.
Transformers er en film som lener seg tungt på bruken av datagrafikk, og i rettferdighetens navn må det sies at det er enkelte glimt av storhet her. Når de jager hverandre bortover motorveien, for eksempel, er det ganske tøft.
Haken er at det er som å sitte og se på at noen andre spiller dataspill, og du får aldri lov til å prøve. Det er ikke bare kjedelig, det er dårlig gjort.
Jeg ergrer meg over filmer som dette, som er siktet inn mot et yngre publikum, og som utelukkende ser på dem som en målgruppe de kan selge spinoff-greiene sine til.
Dette er grenseløst ordinært, og antakeligvis fordummende. Tenk på alle våre små, ufordervede barn: Hva galt har de gjort, som må sitte og se på dette? Det er jo reklame for leketøy, jo.
Og hva med oss andre? Hva galt har vi gjort som må sitte i vår beste alder og lide oss igjennom dårlig barnefilm?
