Torkjel Hurtig er 27 år og den yngste nordmann som har gått helt til topps på Mount Everest.
På telefon fra Bergen forteller klatrekompis Andreas Ebbesen at det har vært et vanvittig spennede døgn, med puls ti slag over normalen.
– Nå har vi akkurat fått bekreftet at han er kommet trygt ned til camp 4. Faren er ikke over, men det er et viktig delmål. Nå kan han få spist og hvilt. Han er fortsatt veldig høyt på fjellet, og turen er langt fra over. Vi kommer til å følge nøye med til vi vet at teamet er trygt tilbake i base camp.
Han er lettet over at vennen er i god forfatning, men poengterer at mange ulykker på Mount Everest skjer på veien ned.
Torkjel nådde toppen sammen med makkeren Yukta Tamu, en av de ni sherpaene som er med på turen. På grunn av de ekstreme forholdene klatrer man i makkerpar.
– Det å måtte vente på en stor gruppe kan være kritisk når temperaturene kan krype ned mot -30 og vinden blåser. Det gjelder å holde seg i bevegelse og da er det mer fleksibelt å klatre i par.
Tok en finte for å få gå i fred
Hittil i år har det vært et rekordhøyt antall klatrere som vil opp på Everest. 750 stykker ligger og venter på sørsiden, der gjengen Torkjel Hurtig klatrer sammen med er.
– Det kan være ganske kritisk med menneskelige trafikkorker. Og det er ikke mange dager i løpet av en sesong der temperatur og vindforhold gjør det forsvarlig å nå toppen. Når muligheten da først byr seg kan presset bli veldig stort.
Disse forholdene gjorde at når gjengen som klatrer sammen endelig var ferdig akklimatisert så de på været at her kunne det åpne seg et kort lite vindu i dag.
– Under påskudd av å gjøre nok en akklimatiseringsrunde, når den egentlige planen var å støte på toppen, unngikk de at andre klatrere kastet seg med og slik gjorde ferden mer utrygg.
– Man kan dø av å klatre opp til toppen av Mount Everest.
– Ja. Det er en risiko. Som vi sier i klatring, det er en del objektive farer. En skavl kan kollapse uten forvarsel. Men de fleste risikoer kan du til en viss grad begrense. Slik jeg kjenner ham på tur er han konservativ i forhold til risiko. Å komme tilbake er alltid viktigste mål.
- Les også: Indisk fjellklatrer døde på Mount Everest
- Les også: Kjent fjellklatrer døde på Mount Everest
Torkjel Hurtig dro fra Norge 4. april.
– Etter å ha ordnet de siste tingene i Katmandu, begynte de på turen til Mount Everest. Det er en ni dagers vandretur der man gradvis kommer høyere.
Vennet seg til tynn luft på nabofjellet
Akklimatiseringsperioden tok de på nabofjellet Imja Tse, også kjent som Island Peak. Når man akklimatiserer seg for den ekstreme høyden man skal være i går man opp til en teltplass og sover der, så går man ned igjen til hovedbasen der man restitueres bedre.
Neste gang går man til en teltplass som ligger enda høyere, før man går ned til hovedbasen igjen. Slik fortsetter man til man bedre kan tåle ekstremhøyden på toppen av Mount Everest.
På Imja Tse (6 189) sov klatrerne på 6 000 meter til slutt.
– Det er et tryggere fjell å bruke, i stedet for å gå opp og ned Khumbu-brefallet på Mount Everest.