Tidlig sommervær gir hoggormfare

Fredag forrige uke gikk Irene Figenschou tur med sin ett år gamle border collie Saga i Vestmarka i Akershus. Plutselig spretter hunden opp og begynner å riste på hodet.

– Nå har hun blitt bitt, tenkte jeg, sier Figenschou.

Hun fant gjerningsormen liggende i grøftekanten. Saga begynte å puste tungt, og snuten hovnet opp. Da var det bare å snu om, komme seg til parkeringsplassen, og vende snuten mot Veterinærhøgskolen i Oslo.

– Da jeg kjørte inn til byen så jeg at hun ble mer og mer hoven, og det rant noe som lignet gelé ut av munnen hennes.

– Sammenheng med varmen

Saga er ikke alene om å møte på Norges eneste giftslange i marka. Denne våren har Smådyrklinikken ved Veterinærhøgskolen på NMBU i Oslo fått inn flere hunder med hoggormbitt enn de vanligvis får på denne tiden av året.

– Forrige helg hadde vi inne fem hunder samtidig. Det er mange flere enn normalt, sier veterinær ved klinikken Hannah Harjen.

Også Instituttleder ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin på Veterinærhøgskolen Sverre Seierstad har merket at hoggormene er uvanlig aktive i år.

– I mai i fjor hadde vi ikke det samme omfanget.

I Oslomarka ligger det fremdeles snø etter en lang vinter flere steder, og hoggormen samler seg ved de bare og tørre områdene. Seierstad tror den plutselig varme våren på Østlandet kan ha skyld i de mange uhellene.

– Det har nok en sammenheng med vårværet nå i mai. Hoggormen søker seg fram, og vil gjerne ha det godt og varmt. Hundene liker seg også i varmen. Hvis de kommer i kontakt med hverandre, og ormen blir forstyrret, kan den hogge.

Potensielt dødelig

Hoggormbitt kan være svært farlig for hunder, og i verste fall dødelig. Symptomene merker du fort, sier veterinær Geir Erik Berge, i form av kraftige hevelser, blodtrykksfall og sjokk. Derfor er det viktig å handle raskt.

– En god tommelfingerregel er at hvis hunden din blir bitt skal den til dyrlege uansett, så raskt som mulig. Det kan ta litt tid før sjokksymptomene kommer, så selv om den virker frisk skal du til dyrlege for overvåkning.

Men det er ingen grunn til å holde seg unna skog og mark av den grunn, mener Berge.

– Livet er en risikosport, og her er risikoen veldig liten. Men vi skal være oppmerksomme og se oss godt for hvis vi går på steder det kan være orm.

Saga ble liggende i to døgn på Veterinærinstituttet, før hun ble gjenforent med eieren. Halsen er fremdeles hoven, men ettåringen er på bedringens vei.

– Det fikk en lykkelig slutt, men jeg håper det ikke skjer igjen, sier Irene Figenschou.