Jeg har sett The Last King of Scotland, et portett av Idi Amin, som var diktator i Uganda fra 1971-1979. Spennende film!
Idi Amin gjorde mye fælt.
Han var ansvarlig for en omfattende etnisk rensning, han ga den indiske befolkningen en nitti dagers frist til å komme seg ut av landet med det samme han kom til makten.
Han var beryktet over hele verden for sine grusomme torturmetoder, han hatet jødene enda mer enn Baader-Meinhof-gruppen.
Og, skal vi tro denne filmen, han var en fyr med stor apetitt på livet, han likte å le, han ble lett begeistret for folk og han hadde sans for vakre kvinner.
En hyggelig kar, som dessverre var en stormannsgal massemorder.
Det er den amerikanske skuespilleren Forest Whitaker som spiller hovedrollen her, og det er sant nok litt underlig å se en snill bamse som ham spille en så avskyelig fyr.
Det er nesten så det skurrer litt, jeg får meg ikke helt til å tro på denne figuren. Forest Whitaker utstråler rett og slett for mye godhet til at dette kan klaffe helt.
Jeg er i den aldersgruppen som var redd for Idi Amin da vi var små. Jeg trodde han gjemte seg bak sofaen. Her får vi vite hvor myten om at han spiste menneskekjøtt egentlig stammer fra.
Skotsk lege
Det er visst bare å innse at filmer som handler om Afrika, er nødt til å handle om hvite mennesker, dersom de skal komme noen vei på kinomarkedet. Synd, men sant.
Her også, vi følger vanviddet gjennom øynene på en ung, skotsk lege, som Amin legger sin elsk på.
Filmen handler om Amins periode ved makten, og er en typisk rise and fall-historie, som starter optimistisk, og som ender i ravende paranoia.
Filmen kan anbefales til alle som er interessert i historie, den har flere interessante poenger om hvordan ting henger sammen i et diktatur og om alliansebygging under den kalde krigen og sånne ting.
Tittelen, The Last King of Scotland, spiller på Amins fetisj for alt som er skotsk. I en scene ser vi en flokk med køl svarte soldater som paraderer i kilt. Absurd.
