NRK Meny
Normal

Oslo taper store penger på søppel

Norge kjemper med Sverige om europeisk søppel. Søppelmarkedet er blitt så tøft at Oslo kommune ser ut til å gå glipp av 225 millioner kroner.

Resirkulering

Haraldrud energigjenvinningsanlegg er et av to gjenvinningsanlegg for avfall i Oslo. Anlegget produserer energi i form av varmt vann som distribueres til fjernvarmenett i Groruddalen og til Oslo sentrum.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Det skriver Aftenposten i dag. For Energigjenvinningsetaten betyr ikke avfallsbrenning bare miljøfordeler, men også penger i kassa. Etaten importerer nemlig søppel fra blant annet Leeds i England, og tjener dermed penger på å forbrenne søppel.

– Vi ser at avfall er en internasjonal handelsvare, rett og slett. Energien fra forbrenningen benytter vi til å produsere fjernvarme og elektrisitet, sier direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Energigjenvinningsetaten, Jannicke Gerner Bjerkås til NRK.

Jannicke Gerner Bjerkås

Løsningen på søppelkonkurransen kan være å se mot resten av Europa, mener direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Energijenvinningsetaten, Jannicke Gerner Bjerkås.

Foto: Katarina Theis-Haugan / NRK

Kommunen ligger an til å tjene 103 millioner kroner i år. Ifølge Aftenposten er det mer enn i fjor, men likevel 44 millioner kroner mindre enn de hadde regnet med.

Søppelmarkedet blir stadig tøffere - og Oslo kommune ser ut til å tjene 225 millioner kroner mindre enn planlagt mellom 2012 og 2017.

Svenskene presser prisene ned

Bakgrunnen for budsjettetsprekken er at både strømpriser og energiinntektene er lave. I tillegg er inntektene på avfall halvert på få år.

Samtidig har svenskene bygget ut sin forbrenningskapasitet de siste årene. Etter at avfallsmengden gikk kraftig ned i forbindelse med finanskrisen, begynte svenskene å forsyne seg av norsk avfall.

Nå har de større forbrenningskapasitet enn tilgang på avfall, og dermed presser de prisene ned og får en stor del av skylden for den norske budsjettsprekken. Nå vil Energigjenvinningsetaten ta opp søppelkampen til et europeisk nivå.

– Sverige har mye ledig kapasitet på innleggene sine, og derfor konkurrer de ganske aggresivt inn på det norske markedet, sier Bjerkås.

Hun tror løsningen kan være å tenke større.

– Det er lite hensiktsmessig at både Norge og Sverige konkurrer om det samme avfallet, nettopp fordi vi begge har god energiutnyttelse og miljøvennlig håndtering av avfallet. Derfor er det bedre at vi ser på det i et større perspektiv, sier Bjerkås.

Vil ha søppel fra flere kontinenter

I fjor tok Oslo imot sin første søppelleveranse fra England. Om få år er planen å ta imot avfall fra både Sør- og Øst.Europa. Bjerkås utelukker ikke at de også vil se mot både USA og Asia på sikt.

– Markedet er i full gang med å endre seg. Europa og EU vil nå etter hvert innføre et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Hvert år deponeres 150 millioner tonn i Europa. Det betyr at det er store mengder avfall som må håndteres. Det er i alles interesse at vi, som har god utnyttelse, fyller opp vår kapasitet, sier Bjerkås.

Tidligere i år skrev utenlandske aviser som New York Times at Oslo manglet søppel til oppvarming. Det førte til stor interesse og søppeltilbud fra land over hele verden.

Mange av dem hadde misforstått - og trodde at Energigjenvinningsetaten skulle betale for søppelet - i stedet for å ta seg betalt.

Bjerkås understreker at de har et pågående markedsføringsarbeid, og at de håper på å snart ta imot mer enn engelsk husholdningsavfall.

Bjerkås mener at selv om søppelet fraktes over store avstander, er det mer miljøvennlig enn å legge det på deponi.