Sykehus bruker ukvalifiserte tolker

– Jeg har lest journalene dine, sier Olav Røise, klinikksjef for kirurgi og nevrofag ved OUS, til sin pasient Jan Kosik.

Kosik er polsk, og han trenger en tolk for å forstå hva Røise sier. Til denne konsultasjonen har han fått med seg tolken Agnieszka Pysz, som er en del av sykehusets nye tolkeprogram.

Da Kosik ble skadet på jobb for seks år siden, fikk han ikke med seg en som kunne oversette for ham hos legen. Da forstod ikke legen hva Kosik forklarte. Legen slo fast at Kosik ikke var skadet, selv om han kom nettopp på grunn av skaden.

I dag kan han ikke løfte høyrearmen. Skaden kommer aldri til å heles.

– Både pasienter og legene er avhengige av gode tolker, sier overlege Røise til NRK.

Flere ganger tidligere har han selv opplevd tolker som ikke har vært gode nok.

– Hvis tolken bare er hakket bedre enn den du skal snakke med, må det bli misforståelser. Vi er avhengig av dyktige tolker, sier han, trygg på at tolken han har med seg nå er nettopp det. – En legekonsultasjon som dette er meningsløs hvis pasienten og legen ikke forstår hverandre.

Livsviktig arbeid

En ny undersøkelse gjennomført av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at helsesektoren i størst grad bruker lavt kvalifiserte tolker som enten mangler tolkeutdanning eller har for lav gradering.

Samtidig sier mange av de høyest kvalifiserte tolkene i Nasjonalt tolkeregister at de ikke får tilbud om oppdrag i disse sektorene.

Det er flere grunner til at sykehusene har endt opp med lavt kvalifiserte tolker. Dels har sykehusene villet betale for lite, men like viktig er at de bare har kunnet tilby korte oppdrag. Mange av de dyktigste tolkene har foretrukket å arbeide for domstolene eller andre steder med oppdrag over flere dager eller uker, noe som sikrer dem bedre inntekt.

– Tolker av ypperste kvalitet er helt avgjørende i helsesektoren, sier seniorrådgiver Mona Myran i IMDi til NRK.

– Jo bedre dialogen er mellom helsepersonell og pasient er, jo enklere er det å gi diagnose og forsvarlig og god helsehjelp. Den ytterste konsekvensen ved manglende kommunikasjon kan være døden, slår Myran fast.

• LES OGSÅ: – Dårlige tolker er en fare for pasientene

Oppretter tolkesentral

Nå skal både Ahus, Sunnas og Oslo universitetssykehus (OUS) starte en egen tolkesentral. Den er allerede delvis i gang, og den skal være i full drift fra 1. september.

– I en intern undersøkelse for et drøyt år siden kom vi dårligst ut av alle offentlige etater i bruk av kvalifiserte tolker. Da bestemte ledelsen å løfte tolketjenesten, forklarer prosjektleder ved OUS, Hanne Løfsnes.

Tolkesentralen skal ha to hovedoppgaver. For det første skal de ta imot tolkebestillinger fra helsepersonell. For det andre skal de få tak i tolkene. I tillegg skal de undervise tolkene slik at de får mer medisinsk kunnskap.

– Det viktigste er å minimerer risikoen for misforståelser og sørge for at pasientene får så mye og god informasjon som overhodet mulig. En kvalifisert tolk er nøkkelen til det, sier Løfsnes.

Oslo universitetssykehus legger nå opp til å forhåndsbestille tolker i de språkene vi vet det er mest brukt for.

– For eksempel polsk, urdu, somali og arabisk er det behov for å tolke nesten hver eneste dag. Med faste avtaler blir hverdagen mer forutsigbar, og det vil tiltrekke flere av de beste tolkene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gode nyheter

IMDi er glad for at sykehuset forbedrer tilbudet.

– Det er ikke bare behov for profesjonelle tolker, men også profesjonelle tolkebrukere og system. Helsesektoren har kommet langt, og nå viser de at de tar dette på alvor med å etablere tolkesentralen, sier Myran i IMDi.

Hadde den polske håndverkeren Kosik fått skikkelig tolkehjelp da han ble skadet, kunne situasjonen for ham vært svært annerledes.

– Hadde jeg fått det, hadde min behandling tatt seks måneder fremfor seks år, sier han.

• LES OGSÅ: Døve får ikke tolk på sykehus
• LES OGSÅ: Mangel på samiske tolker