På kafeene og restaurantene rundt det nyoppussede Tøyentorget i Oslo får du i dag mikrobrygget humleøl og egenbrent, håndbrygget kaffe. Du kan velge blant bistromeny, "fine dining", cocktailbar og et nytt bakeri. I en anmeldelse av en av restaurantene sammenligner Dagens Næringsliv den forvandlede bydelen med Københavns hipstermekka i Kødbyen.
Men for å gi rom til alt dette, måtte noen flytte.
Politikerne bak Tøyen-avtalen mente at konsentrasjonen av kommunale boliger var altfor stor på Tøyen. Ville det ikke være lurt å spre denne belastningen utenfor indre Oslo øst?
Løsningen ble å tømme to kommunale blokker ved Tøyentorget.
Kommunen har allerede tømt 88 leiligheter. 22 står for tur. Men hva skjedde egentlig med blokkene? Og med dem som bodde der?
Den ene blokka i Hagegata 30 skulle ifølge avtalen omgjøres til studentboliger. Men fordi leilighetene måtte pusses opp og bygges om til mindre enheter, ble den samlede prisen for høy for Studentsamskipnaden i Oslo. Arbeidet pågår nå med å utrede alternative muligheter for fremtidig bruk.
Dermed har blokka nå stått ubebodd i tre år.
KJENTE FIGURER PÅ TØYEN: Solfrid Dimmen Hansen var en av de første som flyttet inn i Hagegata 30 på Tøyen på 70-tallet. Og en av de siste som ble kastet ut, da kommunen bestemte seg for at blokka skulle huse studenter.
Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRKAlt gikk veldig fort etter at avtalen først var skrevet under i 2013.
De ble informert i mars og april. Sent i mai fikk beboerne den endelige beskjeden i et møte med kommunen:
De skulle være ute før året var omme. Her skulle det gjøres plass til studenter.
Solfrid Dimmen Hansen var en av de første som hadde flyttet inn da blokkene stod ferdigbygget på 70 tallet.
Hun har mange gode minner fra den levende blokka i Hagegata 30. Der alle kjente alle. Og gikk du ut på balkongen måtte du være klar for å skravle med naboen.
– Tøyen betyr alt for meg! Jeg er jo født, oppvokst og har bodd her bestandig!
I månedsvis gikk hun rundt med en klump i magen. Hvor skulle hun gjøre av seg? Hun fløy på visninger og tapte budrunder.
Hun hadde full jobb, ansvaret for sin syke mor, samtidig som siste datofrist for utflytting rykket nærmere hver dag. I juni fikk Solfrid slag. Det gikk heldigvis bra. Men det gjorde det ikke lettere å finne et nytt sted å bo.
Da flyttebilen kom oktober 2014, var hun den siste som flyttet ut. Hun hadde bodd der i 39 år. På åtte små måneder hadde livet hennes blitt snudd på hodet. Siden den dagen har blokka stått tom.
FIKK SLAG: Solfrid Dimmen Hansen forteller at hun fikk et lite slag i prosessen der hun ble kastet ut av leiligheten på Tøyen. I dag er hun frisk.
Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK«White flight»
I naboblokka Hagegata 31 er over halvparten av leilighetene solgt. Og snart må resten av beboerne ut.
Tøyenløftet kom etter mye fokus på at etniske nordmenn rømte bydelen når barna deres kom i skolealder. Det førte til en svært høy andel barn med innvandrerbakgrunn i skolen. På fagspråket kalles dette fenomenet «white flight» eller «hvit flukt».
Tidlig i 2013 var andelen elever med et annet morsmål enn norsk på Tøyen skole så høy som 90 prosent.
Samtidig hadde politikerne kranglet heftig om hva som skulle skje med Munch-museet. Skulle det flyttes til Bjørvika eller forbli på Tøyen? Løsningen ble en politisk hestehandel der SV overrasket alle og slo seg sammen med det daværende borgerlige byrådet i Oslo. Avtalen om å flytte Munch-museet, løfte Tøyen-området og redusere antallet kommunale boliger hadde blitt til.
Men i de kommunale blokkene på Tøyen bodde det ikke bare innvandrere. Ei heller bare rusmisbrukere og sosialklienter. På 70-tallet da Solfrid Dimmen Hansen flyttet inn, ble blokka blant annet fylt med vanlige arbeidere og familier. Folk som hadde mistet hjemmene sine når de gamle husene deres ble revet for å få plass til å bygge blokkene rundt Tøyentorget.
I en masteroppgave fra 2014 er det gjort dybdeintervjuer med flere av dem som bodde i blokkene. Felles for de alle er at ingen av dem ser ut til å passe til forestillingen om en kommunal beboer: minstepensjonister, yrkesaktive og aktive i beboerorganisasjonene. Kort fortalt en mangfoldig gruppe. Mange som Solfrid hadde bodd der hele livet. Og betalte leia selv.
Flere av disse beboerne forteller om ubehagelige opplevelser med rus og kriminalitet i bomiljøet. Mange hadde store forventninger til Tøyenløftet. Endelig skulle det bli bedre tider i området.
Blir snart kastet ut
En av dem som snart må flytte fra Hagegata 31 er norsk-somaliske Arifi Mohamoud Ali. Hun er mor til åtte, miljøterapeut og aktiv i nærmiljøet. Til nå er 36 av leilighetene i blokka solgt. Når leiekontrakten til Arifi og familien går ut i juni 2018, er det deres tur. Da skal leiligheten selges. Det har kommunen bestemt.
– Hvorfor skal de selge disse leilighetene? De sier de skal selge leiligheter her for å kjøpe leiligheter et annet sted. Det gir ikke noen mening, utbryter Arifi.
Akkurat som Solfrid og mange av de andre som har blitt flyttet er hun nå bekymret for fremtiden. Den yngste er snart elleve og går på Tøyen skole. Kommer hun til å få fortsette å gå på samme skole til neste år?
- Les også: Tøyen blir hvitere
MÅ SNART FLYTTE: Arifi Mohamoud Ali bekymrer seg for hvor hun skal flytte når hun snart må ut fra Hagegata 31 (blokka bak til venstre) når leiekontrakten der går ut.
Foto: Magnus Bratten / NRKKun 7 av 60 leiligheter er kjøpt av leietakerne
I utgangspunktet fikk Arifi og de andre beboerne tilbud om å kjøpe leilighetene sine i Hagegata 31 da leilighetene ble seksjonert ut for å kunne selges I 2014. Prisen lå på 80 prosent av verditakst.
For mange av beboerne var denne prisen likevel uoverkommelig.
Fortsatt så lever det et håp i Arifi om at de kan bli værende på Tøyen, hvor hun har bodd i snart 20 år. Hun har barn som er født og oppvokst her. Hun er leder i Tøyen foreldregruppe. Går natteravn. Og så først på Tøyenløftet som et håp for en bedre fremtid: Barnehageklubb. Storbymiljø for voksne. Gratis aktivitetsskole.
– Jeg tenker: hvis det er vi som bor her som skulle få det bedre, hvorfor har de ikke kommet og snakket med oss og hørt om vi synes det er greit å flytte på oss?
– Borti hampen galt!
Hver gang Solfrid går over Tøyentorget går hun forbi den gamle blokka si og ser opp mot leiligheten i fjerde etasje, som en gang var hennes.
Nå står den tom. Det har den gjort siden dagen hun flyttet ut for tre år siden.
BALKONGEN I FJERDE: Solfrid Dimmen Hansen peker opp mot den gamle balkongen sin i blokka i Hagegata 30.
Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK– Altså, jeg synes jo det er helt borti hampen galt at vi ble flytta fra leilighetene våre for at de skulle få lov til å flytte Munch-museet. Og jeg var aldri for at de skulle flytte museet!
Solfrid Dimmen Hansen fikk ikke tilbud om å kjøpe leiligheten hun bodde i. Men hun tok opp lån og gikk på visninger, også andre steder i området. Men hun nådde aldri opp, lånet holdt aldri hele veien.
Løsningen ble en ny kommunal bolig, som også lå på Tøyen. Og det er Solfrid fornøyd med. Ikke alle har vært like heldige. For det er jo ikke en menneskerett å få bo på Tøyen. Men hun savner likevel fortsatt den gamle leiligheten.
– Jeg har nok vært en del sint på en del politikere. Fordi det var jo bare et politisk vedtak om at vi skulle flytte. Det var jo ikke noen annen grunn.
BRENNPUNKT: Se dokumentaren «Norske tilstander» fra 14. november i år.
Men hvor ble de av alle de som bodde i blokkene?
Bydelen har ikke fullstendig kontroll på hvor alle endte opp. Noen leiligheter var ubebodde, noen flyttet til et annet sted i landet og noen flyttet kanskje ut av Norge.
En oversikt NRK har fått av Bydel Gamle Oslo viser at kun én av husstandene som har fått ny bolig av Oslo kommune ble flyttet til Oslo vest. Stikk i strid med målet om å fordele belastningen av kommunale boliger til andre steder i byen, ble et stort flertall av husstandene værende i indre Oslo øst.
Og hva med målsettingen med å redusere antallet kommunale boliger i bydelen?
Sammenligner vi antallet kommunale boliger i bydel Gamle Oslo i 2013, som var året avtalen ble signert:
- I desember 2013 var det 1534 kommunale boliger i bydel Gamle Oslo
- I desember 2017 er det 1701 kommunale boliger i bydel Gamle Oslo
Det er blitt flere, ikke færre kommunale boliger i bydelen.
Fortsatt er det slik at rundt halvparten av alle byens kommunale boliger er fordelt på tre bydeler: Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo.
– Full forståelse
FORSTÅR AT BEBOERNE REAGERER: Inga Marte Thorkildsen (SV) er byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo kommune.
Foto: NRKByrådet er fortsatt opptatt av å kjøpe seg opp på vestkanten og i andre bydeler der det er færre kommunale boliger. Men siden mange har sterk tilknytning til nabolaget mener Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo kommune, at det ikke bare er negativt at de som bodde i Hagegata fikk tilbud om ny bolig på Tøyen og i indre Oslo øst.
Det på tross av at det ikke har ført til færre kommunale boliger i bydelen.
– Jeg tenker at det er to forskjellige problemstillinger. Grunnen til at noen måtte flytte ut av disse boligene var fordi de var i elendig stand. Og så ønsket vi i tillegg at man ikke fikk en ansamling med folk med store levekårsproblemer på et sted, sier byråden.
Å finne ut hva bygningen kan brukes til er noe byrådet fortsatt jobber med. Thorkildsen forklarer at grunnen til at det har tatt så lang tid er delt.
– Det er delvis fordi vi har valgt å gjøre om på et vedtak som viste seg å være vanskelig å gjennomføre. Det andre var at befolkninga og beboerorganisasjonene på Tøyen ville det annerledes. De ville ikke ha studentboliger der likevel.
Likevel har hun forståelse for at beboerne er kritiske til at Hagegata 30 har stått tom i tre år, og at folk som har måttet flytte synes det er tøft og mener de ikke er hørt av kommunen.
– I ettertid har vi skjønt at enkelte grupper har følt seg tilsidesatt i Tøyenløftet og ikke blitt godt nok lyttet til. Det må vi alle ta med oss, sier Thorkildsen.
