Regi: Antoine Fuqua
I rollene: Mark Wahlberg, Danny Glover, Michael Peña, Kate Mara
4
Fra boyband til film
En gang på slutten av åttitallet fantes det et boyband som het New Kids On The Block. Han ene fyren, Donnie Wahlberg hadde en lillebror som på den tiden kalte seg Marky Mark, og han fikk etter hvert sin egen gruppe som kalte Marky Mark And The Funky Bunch. De drev med en form for klubbvennlig forstadshiphop, og hørtes omtrent sånn ut:
Men det er lenge siden nå. Siden da har Marky Mark sluttet med rappinga, og blitt til skuespilleren og TV-produsenten Mark Wahlberg. I kveld kommer han med sin hittil tåpeligste og mest voldelige film, actionthrilleren Snikskytter.
Presidentattentat
Mark Wahlberg er altså en skarpskytter i den amerikanske hæren. Han kan skyte hvem han vil på flere kilometeres avstand.
Først er han på oppdrag i Nigeria, men der blir han etterlatt bak fiendens linjer, og det er bare så vidt han klarer å komme seg ut. Dette fører til en fase av bitterhet. Han lever en eremittilværelse oppe i skogen sammen med bikkja si, og vil ikke snakke med noen.
En dag blir han på ny oppsøkt av myndighetene. Denne gangen sier de at noen planlegger et attentat på presidenten, og at han er den eneste som kan forhindre det. Mark Wahlberg er meget skeptisk.
Men vet du hva? Han elsker USA så høyt at han gjør det likkavæl.
Lurt igjen
Men hva tror du skjer? Han blir lurt igjen! Og denne gangen blir han anklaget for å ville drepe presidenten! Og han som bare ville hjelpe til. Dermed starter han en enmanns hevnaksjon mot det korrupte USA.
Det er mye i denne filmen som er påfallende likt tidligere action- og konspirasjonsfilmer. Det er adskillige hint til filmer som Commando, JFK, First Blood, Conspiracy Theory og The Fugitive.
Dette er en film om patrioten som har mistet troen, ikke på landet sitt, men på myndighetene som skal styre det, og som dreper alle som måtte stå i veien.
Jeg er ikke akkurat overbegeistret for denne logikken.
Store muskler, lite sjarm
Mark Wahlberg har aldri hatt så store muskler og så lite sjarm som i denne filmen. Nå er det ikke mye gutteaktig sårbarhet igjen, nå er han bare en knallhard, utilnærmelig drapsmaskin med solbriller.
Det er lenge siden jeg har sett en film der helten marsjerer mot i slow motion med det amerikanske flagget bølgende i bakgrunnen. Dette er rett og slett litt gammeldags.
Den største forskjellen mellom Skarpskytter og tidligere tilsvarende øvelser i samme genre, er at den forræderiske obersten spilles av Danny Glover, som både er svart og sympatisk, og ikke av Donald Sutherland, som ser ut som en gudløs gnager.
Velsmurt
Snikskytter er en velsmurt og oppskriftsmessig konspirasjons-action-thriller. Den bringer ikke mye nytt til torgs, men den holder det den lover og gjør jobben.
En typisk guttefilm, med store doser vold, elegante helikoptershots og nok interessante vendinger til at dette ikke blir kjedelig. Filmen er også smekkfull av våpenfetisjisme, dvelende kameraføringer over glinsende skytevåpen, pluss en rekke dumheter, som for eksempel en hund som drikker øl.
Om jeg hadde vært fjorten år, så hadde jeg nok sittet med gåsehud halvparten av tiden.
