Smokin' Aces

Filmregissør Joe Carnahan blir neppe beskyldt for å ha oppfunnet kruttet når han nå kommer med Smokin' Aces. Men det smeller bra likevel.

Kulene flyr i Smokin' Aces
Foto: filmweb

Smokin’ Aces

Regi: Joe Carnahan Narc 2002

I rollene: Ben Affleck, Ryan Reynolds, Ray Liotta, Common, Alicia Keys, Jason Bateman, Andy Garcia

Befriende hodeløst

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Gangsterfilmer blir aldri det samme etter at Sopranos kom på TV. Det er rett og slett litt vanskelig å toppe. Selv Martin Scorceses mesterlige The Departed, som kom tidligere i høst, virket en smule gammelmodig og irrelevant.

Kanskje det er like greit å gå motsatt vei, å gjøre gangsterfilm som er blott til lyst. Smokin Aces kommer på kino i kveld, den er som en kjempelang musikkvideo, og befinner seg på et påfallende lavt intellektuelt nivå. Det er nesten så det er litt befriende.

Det er en historie vi har sett tusen ganger før. Den kretser rundt Las Vegas-entertaineren Buddy Israel, som har blitt involvert med mafiaen, mest for spenningens skyld. Denne figuren er tydelig inspirert av Johnny Fontaine fra Gudfaren, som igjen er inspirert av Frank Sinatra.

Herr Israel har imidlertid dumma seg ut, og skal vitne mot mafiaen mot å få en redusert straff. Dermed vil de gjerne få ham drept før rettsaken, og utlover en kjempesum for jobben. Han sitter og gjemmer seg i en luksussuite på toppen av et hotell og snorter kokain og blir stadig mer pling i bollen, mens opptil flere bander av leiemordere samler troppene for å ta livet av ham.

 

Jeremy Piven og Common
Foto: Photographer: Jaimie Trueblood

 

Vold og freshe frisyrer

Smokin Aces er en rask og bråkete film med en haug av folk som skyter på hverandre og det som verre er. Den skylder ganskle mye til Quentin Tarantino generelt, og Pulp Fiction spesielt. Dette er syttitallsretro slik vi huisker det fra nittitallet, med ironisk distanserte mordscener, hvor folk ”plutselig” blir drept.

Volden er overdreven, tounge in cheek og tegneserieaktig, mens klærne og hårfrisyrene er bortimot perfekte. Det er også mye fokus på selve dødsøyeblikket, vi ser ansiktet på folk idet de dør. Dette er fryktelig slitsomt, men litt fascinerende også, må jeg innrømme.

Denne filmen er litt irriterende til å begynne med i all sin forfengelige idioti, men etter hvert som vi venner oss til den halvfleipete tonen, blir det ganske morsomt.

Det er en solid og smart rolleliste, med folk som Ray Liotta, Jason Bateman, Andy Garcia og rapperen Common. Det er for så vidt Ben Affleck som står på toppen av plakaten, og han har aldri sett så bra ut. Personlig har jeg aldri latt meg sjamrere av Affleck, så det oppleves ikke som noen kartastrofe at han blir ryddet av veien forholdsvis tidlig i filmen. For å si det sånn.

 

Et av mange dødsøyeblikk
Foto: Photographer: Jaimie Trueblood

 

Smokin Aces er det man kan kalle cool. Ikke fordi den er så voldsomt kul, men fordi den for det meste foregår på et fancy hotell, og fordi folk er velkledde og kvikke i replikken. Den er en lettfordøyelig film , som nok vil treffe gutta mer en jentene.

Om du vil like dette eller ikke, vil avhenge av hvor mye groteskerier du kan tolerere på en gang. Det er flere genuint bisarre og morbide øyeblikk. Det er mordscener som er stemningsfulle og vakre. Det er banning, pupper og skyting, og det ser ganske stilig ut. På ett tidspunkt tok jeg meg selv i å lure på hvorfor jeg ikke hadde noen våpen liggende i huset. Man blir ikke mye klokere av å se denne filme, men ganske ganske moro var det. Jeg kan tenke meg verre ting å finne på en søndagskveld