Slik vil Oslo skaffe deg billigere bolig

Å la vanlige folk kjøpe leilighet til 20 prosent rabatt er én av mulighetene byrådet nå skal teste ut. Men det vil ta lang tid før mange får glede av det.

Boliger i Bjørvika

BOLIG FOR ALLE? Byrådet vil senke prisen på inngangsbilletten til boligmarkedet. Men mange av boligene som bygges i Oslo, slik som her i Bjørvika, kan vanlige lønnsmottakere se langt etter.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

– Tidlig på 80-tallet kjøpte jeg min første leilighet, på Trosterud med to rom og kjøkken, til akkurat under 100.000.

Det sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da han lanserte byrådets nye boligpolitikk på OsloMet mandag.

Vanlige lønnsmottakere

Da Raymond (58) kjøpte leilighet, sang etterkrigstidens regulerte boligmarked på siste verset. Siden har boligprisene - med enkelte svingninger - skutt til værs.

– Det kan ikke være slik at bare de som er heldige og har foreldre som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet, har råd til egen bolig i byen.

– Vanlige lønnsmottakere må også kunne bo i Oslo, sier Raymond Johansen.

Han viser til at boligprisene i Oslo har steget med 200 prosent de siste 15 årene. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for leiligheter solgt i 2018 var 70 prosent høyere enn i landet som helhet.

Blant studenter

At lanseringen skjedde blant lærer- og sykepleierstudenter på OsloMet var ikke tilfeldig.

Ifølge den såkalte «Sykepleierindeksen» fra Eiendom Norge hadde en nyutdannet sykepleier i 2018 råd til fem prosent av boligene som ble solgt i Oslo.

Den eneste regulerte delen av Oslos boligmarked er de 11.000 kommunale leilighetene til Boligbygg. De er forbeholdt vanskeligstilte.

– Vi trenger sårt flere boliger som er tilgjengelige for barnehagelærere, lærere, sykepleiere, sykepleiere og barnevernsansatte, sier byrådslederen.

Raymond Johansen Rodeløkka

UTEDO PÅ RODELØKKA: Da Raymond Johansen ble født, bodde familien i et trehus med utedo og kun kaldtvann i springen på Rodeløkka (innringet). Siden flyttet familien til Tveita, som var en del av drabantbyutbyggingen og den sosiale boligbyggingen i regi av OBOS og USBL.

Foto: Ingvill Tandstad / NRK

«Nye veier til egen bolig»

Med forslaget om «nye veier til egen bolig» vil byrådet at kommunen igjen skal spille en mer aktiv rolle.

Forslaget innebærer at Oslo kommune skal teste ut ulike løsninger som skal gjøre veien inn på boligmarkedet lettere enn i dag:

  • Innsats for leie-bolig: Lavere leie mot at leietaker gjør enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Inspirert av Almenbolig+ fra Danmark.
  • Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger og beholder eierskap i en viss andel av boligen. Kjøper eier dermed 80 prosent, og kjøpesummen blir 80 prosent av markedspris.
  • Leie til eie-bolig: Innenfor etablererbolig-konseptet kan man også gi mulighet til leie-til-eie-løsninger. Husleien blir nedbetaling på boligen slik at leietaker kan kjøpe boligen på sikt.

– Vi trenger en mer inkluderende boligpolitikk som skaper flere veier til egen bolig. Boligpolitikk er et viktig verktøy for å redusere forskjeller i byen vår, sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

Vil ta tid

Men byråden med ansvar for Oslos boligpolitikk erkjenner at det vil ta lange tid før særlig mange får gleden av billigere boliger.

– Nå går vi i gang med pilotprosjekter. Vi skal ha kostnadsanalyser, vi skal finne konkrete tomter og gjøre en del mulighetsstudier. Det begynner vi med umiddelbart.

– Så vil disse pilotene være litt ulike. Noe er ting som skal bygges, andre er kanskje i bygg som eksisterer.

– I løpet av de nærmeste årene vil vi ha piloter på plass. Så håper vi at de modellene vi tester ut i pilotene skal kunne oppskaleres slik at flere kan komme seg inn på boligmarkedet gjennom de nye veiene vi skisserer, sier Hanna Marcussen til NRK.

Subsidier

Høyre mener at Oslo heller bør holde boligprisene i sjakk ved å sørge for at det til enhver tid er nok regulerte boligtomter.

– Vi er skeptiske til å bruke skattebetalernes penger til å subsidiere en boligsektor uten at man har kontroll med at det tilfaller riktig målgruppe, sier talskvinne innen byutvikling, Pia Farstad von Hall.