Farlig med gammel bil på vinterføre

Bilen får skrens i en sving og kolliderer med et møtende kjøretøy. Biler uten antiskrens er en av årsakene til dødsulykker på norske vinterveier.

Trafikkulykke Ørmen

Kjennetegnene på de bilene som ender i alvorlige ulykker på vinterføre er at de ikke har antiskrens, ifølge Statens vegvesen.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

Statens vegvesen Region øst har studert trafikkulykker med drepte og hardt skadde på norske vinterveier fra 2006 til 2015.

I tiårsperioden mistet 23 personer livet i trafikkulykker i Oslo og Akershus på vinterføre med snø og is i kjørebanen. 139 ble hardt skadet.

– Kjennetegnene på de bilene som ender i alvorlige ulykker på vinterføre er at de ikke har elektronisk stabilitetskontroll (ESP), også kalt antiskrens, sier Kjell Seim i Statens vegvesen.

Kjell Seim

– Det vil være positivt for trafikksikkerheten med en raskere utskifting av bilparken slik at de aller fleste biler har ESP, sier Kjell Seim i Statens vegvesen.

Foto: Roar Berntsen / NRK

Av 17 dødsulykker på vinterføre i Region øst i perioden 2011- 2015, hadde kun to av bilene ESP, ifølge Statens vegvesen.

  • Les rapporten her

– De færreste av oss er rally-kjørere

ESP er flinkere til å rette opp bilen når den får en skrens, og gjør det også raskere enn det man klarer manuelt.

– Hvis man kjører rally, så er man dyktig til å rette opp en skrens, men de fleste mennesker kan jo ikke dette her. Da er det bedre at elektronikken overtar.

De siste ti årene har det vært en en kraftig nedgang i tallet på drepte og hardt skadde i trafikkulykker. Nedgangen i ulykker på vinterføre er aller størst.

– Vi tror det henger sammen med at flere biler har fått antiskrens, sier Seim.

25 prosent av trafikken på norske veier i 2014 var biler uten ESP, viser tall fra Statens vegvesen.

Hvis man ikke har antiskrens, hva skal man gjøre da?

Da må man kjøre saktere!

Møteulykker på vinterføre

Dette er noen av funnene vegvesenet har gjort i undersøkelsen:

  • En av fem alvorlige trafikkulykker skjer på vinterføre.
  • De som omkommer på vinterføre dør som oftest i møteulykker
  • Mange av ulykkesbilene på vinterføre hadde ikke elektronisk stabilitetskontroll (ESP)
  • Flere av de involverte bilene hadde dårlige vinterdekk.
  • Det skjer også mange utforkjøringsulykker på vinterføre, men disse er mindre alvorlige enn på sommerføre.

Antall drepte i Norge i ulykker på vinterføre* 2006-2016.

R

F

R+F

2006

25

20

45

2007

15

18

33

2008

24

16

40

2009

19

17

36

2010

23

17

40

2011

21

16

37

2012

9

11

20

2013

17

14

31

2014

7

4

11

2015

10

4

14

2016

11

8

19

R er riksveg og F er fylkesveg.

* vinterføre = snø-/isbelagt veg, delvis snø-/isbelagt veg, ellers glatt vei.

Vinteren er på hell, men veiene kan fortsatt være glatte. Her er tipsene til trygg kjøring.