NRK Meny
Normal

Turids «halsbetennelse» var kreft

Turid Vistad fikk penicillin da hun hadde vondt i halsen før jul, men det hun trodde var halsbetennelse viste seg å være kreft. Nå er hun en av 15.000 nordmenn som skal få strålebehandling i løpet av året.

Hver dag legger nye pasienter seg til rette på benken i Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Gjøvik eller Oslo for å få strålebehandling i noen få minutter.

Jeg har ikke lest så mye. Vet ikke om jeg vil. Kanskje når jeg kommer hjem.

Turid Vistad, pasient

– Jeg fikk vondt i halsen og satset på at det skulle gå over. Da det ikke gjorde det så jeg ned i halsen med lommelykt. Jeg så noen gule klumper der.

Penicillinkuren til Turid Vistad virket ikke, og neste gang hun var hos legen var det et sår i halsen. Hun ble sendt til spesialist. Hun var på sykehuset i Tønsberg til prøver og CT før jul. Den siste prøven ble tatt 30. desember.

Turid Vistad

Turid Vistad.

Foto: Elin Martinsen / NRK

2. januar fikk Turid vite at hun har kreft. I løpet av året skal 30.000 mennesker i Norge få samme beskjed. Halvparten av dem kommer til å få strålebehandling.

– Jeg husker jeg var på fest nyttårsaften og tenkte: Det er sikkert kreft. Men du tror det jo egentlig ikke.

– Hva tenkte du da?

– Da var jeg kald og rolig. Jeg tenkte, javel.

Måtte trekke fire tenner

Etter at Turid Vistad fikk vite at det er kreft hun har i halsen, har arbeidet med å få behandlet sykdommen gått fort. I tre dager ble hun undersøkt på Rikshospitalet. Kirurgene opererte ut en bit av svulsten for å kunne slå fast hva slags kreft hun hadde. Slik kan de bestemme hvordan hun best skal behandles. I samme narkose trakk de tenner.

For når kjeveområdet bestråles, blir blodsirkulasjonen dårligere for resten av livet. Det betyr at tannkjøttet vil gro dårligere, kanskje ikke klare å gro i det hele tatt, hvis det for eksempel skulle bli nødvendig å trekke en tann. Derfor forsøker tannleger å rydde unna mulige problemtenner før strålebehandlingen.

– Jeg fikk beskjed om å trekke fire tenner. Jeg kunne få problemer etterpå, så jeg gjorde det selv om jeg ikke hadde lyst.

Støper svulsten inn i voks

Når legene har tatt ut en større bit av svulsten legges den først på formalin.

Jan Folkvard Evensen

Jan Folkvard Evensen, overlege.

Foto: Elin Martinsen / NRK

– Man trekker vannet ut av vevsbiten og erstatter det med parafinvoks. Så skjærer man den opp i svært tynne skiver med noe som kan sammenliknes med en brødskjærer. Disse tynne skivene på 1-20 mikrometer legges i hvert sitt objektglass, og så kan patologen farge dem på ulike vis, sette til antistoffer, altså undersøke egenskapene til akkurat disse kreftcellene, sier Jan Folkvard Evensen.

  • En mikrometer er 0,001 millimeter

Etter å ha funnet egenskapene til Turid Vistads kreftceller bestemmer en legegruppe hvordan hun skal behandles. For Turids del blir det strålebehandling fra mandag til og med lørdag. På fredag får hun cellegift i tillegg. Begge deler skal til for å drepe kreftcellene hennes. I seks uker skal hun ha denne behandlingen.

Kreftcellen må dø idet den deler seg

Etter vanlig legeutdannelse har Jan Folkvard Evensen spesialisert seg som onkolog, det vil si kreftlege. En slik spesialisering er ment å ta 5 ½ år, men tar ofte lenger tid. Nå er han fagansvarlig for øre- nese- halskreft på Radiumhospitalet.

– Den typiske pasienten her på øre, nese, hals er en mann i 60-åra, som har røkt og også drukket en del. Han har kanskje hjerte- kar-problemer i tillegg, kanskje sykdommer som kols er under utvikling.

Jan Folkvord Evensen, fagansvarlig for øre, nese, halskreft på Radiumhospitalet.

– Strålene dreper ikke nødvendigvis kreftcellene der og da. Kreftcellen dør idet den forsøker å dele seg, det vil si at den kan kanskje dele seg 2-3 ganger, men så dør den. Etter 6 uker er det meste av stråleeffekten gjort, sier overlege Jan Folkvard Evensen.

36 behandlingsdager skal Turid Vistad gå til ett av de 11 strålerommene på Radiumhospitalet, og hun skal gå til det samme rommet hver gang. Hun har lært seg å tåle plastmaska hun har fått tilpasset.

– Nei, jeg liker ikke maska. Men no vet jeg at jeg takler den. Jeg tar en beroligende. Jeg så for meg 20 minutter i maska, slik det ble under dose-tilpasningen, og tenkte at det klarer jeg ikke. Så ble det 10 minutter, og det hjelper det.

Artikkelen fortsetter under bildet

Radiumhospitalet

Turid Vistad fikk tilpasset ansiktsmaska av ei perforert plastplate som ble varmet opp i vannbad slik at plasten lot seg forme.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Strålene dreper kreftceller, men også friske celler i kroppen. Derfor må de ansatte på sykehuset lage en plan, slik at kreftceller blir bestrålt mest mulig, samtidig som de friske cellene blir spart i størst mulig grad.

Må ha margin for at pasienten svelger

Det er en stråleterapeut som lager behandlingsplanen i tett samarbeid med fysiker og lege. Det er særlig om å gjøre å særlig skåne organer som øyne, spyttkjertler, lunger, hjerte og ryggmarg.

– Hvis pasienten har en svulst i magen som trenger en stråledose på 50 Gray, så må vi ta hensyn til at nyrene bare tåler 20 Gray. Da kan vi ikke bestråle nyrene hele tiden, sier stråleterapeut Kerstin Jonsson.

Vi starter en nedbrytningsprosess i svulsten. Så skal kroppen rydde opp etter vårt arbeid. Kroppen bryter ned ødelagte kreftceller og skiller dem ut gjennom urinen.

Kjerstin Jonsson, stråleterapeut
stråleterapeut Kerstin, finne etternavn

Kerstin Jonsson, stråleterapeut.

Foto: Elin Martinsen / NRK

En stråleterapeut har 3 års radiografutdanning, i tillegg 1 års spesialisering i stråleterapi. Stråleterapeuter lager et tredimensjonalt kart av pasienten og planlegger hvor og hvor lenge strålingen skal rettes inn.

Hvert felt stråles noen sekunder, så skifter maskinen retning og stråler fra en litt annen vinkel. Man kan også stråle med forskjellig intensitet. Datamaskinen til stråleterapeuten kan måtte justere og regne gjennom planen 100 ganger før alle fagfolk er fornøyde. Det tar gjerne noen dager å lage en slik stråleplan.

Også utenfor svulsten kan det være kreftceller, derfor bestråler man et sikringsområde nær svulsten.

– I tillegg må det være margin for bevegelse, for eksempel at pasienten puster eller svelger, sier Kerstin Jonsson.


Røykestopp er effektivt tiltak

Det er perioder innimellom der du tenker ditt. Men jeg bekymrer meg veldig lite. Jeg er en avbalansert person. Det er ikke så mye jeg kan få gjort med dette, bortsett fra å slutte å røyke.

Turid Vistad, kreftpasient.

Pasientene på øre- nese- hals-avdelingen på Radiumhospitalet behandles oftest med strålebehandling, cellegift og et stoff som heter Naxogin. Kreftsvulster får for lite surstoff, og surstoff må de ha for å reagere godt på strålebehandlingen.

Medisinen Naxogin erstatter surstoff og kan øke strålefølsomheten inntil 3 ganger. Derfor er det viktig at pasientene ikke selv hemmer oksygentilførselen til svulsten ved å røyke. Jan Folkvard Evensen ba Radiumhospitalet ta vekk informasjon på nettsiden om at pasientene bør la være å røyke 2 timer før og etter behandlingen.

– Man må slutte helt. Når pasienter med øre- nese- hals-kreft slutter helt å røyke, øker de sjansene sine for å bli frisk med 10-15 prosent. Det er svært mye for et enkelttiltak. Til sammenlikning vil kanskje en ny type cellegift som er forsket frem øke sjansene med 4-5 prosent, sier Jan Folkvard Evensen.

– Pasientene blir helt matte

Etter at Turid har hatt 12 strålebehandlinger har hun mistet lysten på kaffe. Den smaker ikke lenger. Når hun har hatt sine 36 strålebehandlinger vil hun sannsynligvis ha fått sår hals også. Hun må unngå sol på stråleområdene.

– Bivirkninger er så individuelt. Ingen kan svare nøyaktig på det. Jeg må vente og se bare, sier Turid Vistad.

Jan Folkvard Evensen sier at hans pasienter som har kreft i øre- nese- hals-regionen ofte sliter med munntørrhet, nedsatt smak og problemer med tennene etter behandling. De siste årene har legene også blitt mer oppmerksomme på en form for slitenhet, såkalt fatigue, som er en senvirkning av kreftsykdommen og behandlingen.

– De blir slått ut i perioder, de blir helt matte. Men dette er ikke noe man kan se i blodprøver, sier Jan Folkvard Evensen.

Etter strålebehandlingen skal kroppen bygge opp igjen de friske cellene, som også er ødelagt under strålingen. Det er stor forskjell på hvor lang tid det tar for kroppen å lage nye celler, det kommer an på hva slags celler det er snakk om.

  • Slimhinneceller byttes for eksempel ut hver 14. dag
  • Hudceller tar det to til fire uker å lage
  • Beinceller bruker fire til åtte uker på å fornye seg

Artikkelen fortsetter under bildet

radiumhospitalet

– Det viktigste er å ivareta personen i all teknologien. Den kan se skremmende ut. En tommelfingerregel er at vi skal gjøre jobben vår sånn at det var greit for oss om det var meg selv eller søstera mi som lå der, sier stråleterapeut Kerstin Jonsson.

Foto: Elin Martinsen / NRK

– Alt er veldig presist

Turid Vistad er positivt overrasket over både Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Hun hadde hørt mange skrekkhistorier om sykehus på forhånd.

– Alt er veldig presist, alle timer man skal til. Det overrasket meg. Det er også fint å forholde seg til de samme personene hver dag når jeg går til strålingen.

En annen ting som overrasket Turid var at hun fikk en egen omsorgssykepleier, som sørger for at alle avtalene hennes klaffer og som hun kan spørre hvis det er noe hun lurer på om behandlingen eller bivirkninger. Men Turid Vistad liker ikke at det ikke er den samme legen hver gang

– Jeg liker ikke å måtte forklare hendelsesforløpet om igjen.

Overlege Jan Folkvard Evensen sier at både lege og pasient gjerne vil at det skal være samme lege som møter pasienten hver gang, men at det er organisatorisk vanskelig. Uavhengig av hvilken lege som møter pasienten til samtale, er det vesentlig at det alltid flere leger som er ansvarlig for behandlingsopplegget.

– En overlege må godkjenne planene. Med alle yrkesgrupper er det ofte 5 fagfolk som diskuterer en enkelt pasients plan, det er aldri bare én lege som bestemmer, sier Jan Folkvard Evensen.

Hver hovedgruppe kreft har egne legegrupper. Gruppen vurderer prøver og undersøkelser sammen. De diskuterer om pasienten skal behandles med kirurgi, stråling eller cellegift/hormonbehandling. De kan også bestemme seg for kombinasjoner av de tre behandlingsformene. Hvis flere behandlingsformer benyttes, er det ikke tilfeldig hvilken rekkefølge de kommer i.

Kan ikke erklære noen friske

Stadig flere nordmenn får kreft. Det skyldes hovedsaklig at andelen menn og kvinner over 60 år i befolkningen blir større. De siste ti årene viser tall fra Kreftregisteret at norske leger behandler kreftpasienter med bedre resultat. Men det er store forskjeller mellom de forskjellige kreftsykdommene.

Det som hovedsaklig påvirker prognosen hos en pasient med øre-nese-hals-kreft er hvor langt sykdommen har kommet når pasienten får diagnosen.

Jan Folkvard Evensen forteller om det såkalte TNM-systemet som brukes for å klassifisere kreft.

  • T står for hvor stor svulsten (tumor) er og i hvilken grad den infiltrerer naboorganer
  • N står for i hvilken grad det er spredning til lymfeknuter (nodes) på halsen
  • M i hvilken grad det er fjernspredning (metastaser).

– Spredning til lymfeknuter på hals halverer sjansen til å bli frisk. Pasienter med fjernspredning kan ikke bli friske. Allmentilstand har mye å si, den graderes fra 0 til 4, fra oppegående uten symptomer til sengeliggende. Kvinner gjør det bedre enn menn.

Man kan ikke erklære en pasient frisk, sier Evensen, men 90 % av de som får tilbakefall av øre-nese-hals-kreft får det før det har gått 3 år.

– En annen ting er at disse pasientene kan få en "second primary", det vil si at de får en ny svulst uavhengig av den første. Det skyldes at øre-nese-hals-kreft er en livsstilssykdom som i stor grad kommer av tobakk- og alkoholbruk. Da kan man fort få kreft et annet sted, i lunger, spiserør eller urinblære for eksempel. Det dreier seg om ca 4 % hvert år.

Hvis alt går som planlagt for Turid Vistads del, er hun ferdig med behandlingen i midten av mars. Hun gleder seg til å bli ferdig og til å komme hjem til seg selv.

– Jeg gleder meg til å bli ferdig med dette uten for mye trøbbel. Jeg har ikke tenkt så redde tanker. Jeg vil bli ferdig med dette. Så får det bli som det blir.