Slår fast at luftkvaliteten er for dårlig

I rapporten kommer det frem at de nasjonale målene for lokal luftkvalitet overskrides i mange byområder. Veitrafikken er den dominerende kilden til lokal luftforurensning.

– Dette er alvorlig fordi det kan gi negative helseeffekter for mange og redusert livskvalitet for særlig utsatte grupper, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Fire hovedfunn

Målet med undersøkelsen, som legges frem klokken 13.00, har vært å vurdere myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet.

Riksrevisjonen har satt opp hovedfunnene sine i punkter:

• Luftkvaliteten er ikke i tråd med fastsatte mål.
• Kommunenes etterlevelse og Miljødirektoratets oppfølging av forurensningsforskriften er ikke god nok for å nå målene for luftkvalitet.
• Sentrale transportpolitiske virkemidler kan i større grad bidra til god luftkvalitet.
• Fordeling av ansvar og oppgaver på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer gjør det krevende å nå målene for lokal luftkvalitet.

Storbyene bryter grenseverdiene

I Forurensningsforskriften fastsettes juridisk bindende grenseverdier for forurensningsnivå av svevestøv og nitrogendioksid.

I tillegg har Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet gitt helsefaglige anbefalinger for luftkvaliteten som er strengere enn både forskriftens grenseverdier og de nasjonale målene.

I rapporten kommer det frem at 11 av 14 kommuner, som overvåker svevestøvnivåene, fortsatt er langt unna å nå det nasjonale målet.

Bergen, Drammen, Oslo, Trondheim og Stavanger hatt gjentatte brudd på forurensningsforskriftens grenseverdi for nitrogendioksid.

– Disse fem store kommunene har nær 1,4 millioner innbyggere. Mange kan
dermed få forringet helse på grunn av langvarig eksponering av for høye
nivåer av både svevestøv og nitrogendioksid, sier riksrevisor Per-
Kristian Foss.

• Les også: Kan bli flere byer med piggdekkavgift
• Les også: Anbefaler å tidoble bompengene for dieselbiler i Oslo
• Les også: Regjeringen sår tvil om dieselforbud

Kommunene blir ikke alltid hørt

Det er kommunene som skal sørge for å overvåke luftkvaliteten. De kan sette i verk tiltak dersom grenseverdiene blir for høye.

Riksrevisjonen slår fast at kommunene ikke alltid tar i bruk virkemidler som kunne bringe forurensningsnivåene betydelig ned.

Samtidig viser undersøkelsen at når kommuner har varslet eller gitt pålegg om tiltak, opplever manglende gjennomslagskraft overfor statlige etater.

Eksempler som trekkes frem er: «Trondheim kommunes pålegg til Statens vegvesen om hyppigere vasking av statlige veier i kommunen ble avvist av vegvesenet. Oslos midlertidige forbud mot tungtransport og dieselpersonbiler lot seg ikke gjennomføre fordi Statens vegvesen, som anleggseier av de statlige veiene innenfor kommunen, ikke ønsket forbudet. »

Riksrevisjonen mener at når kommunen er tildelt ansvaret som forurensningsmyndighet, bør statlige anleggseiere akseptere kommunens pålegg om tiltak. Så må statlige myndigheter være klar på hvilke tiltak som er gjennomførbare.

Riksrevisjonens anbefalinger

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for de nasjonale målene, men er avhengig av at Samferdselsdepartementet legger til rette for lokale virkemidler og at kommunene tar disse i bruk.

Riksrevisjonen anbefaler derfor at Klima- og miljødepartementet:

• Forenkler målstrukturen for lokal luftkvalitet.
• Sørger for at Miljødirektoratet forsterker sin veiledning og oppfølging av kommunene som forurensningsmyndighet.
• Samferdselsdepartementet går gjennom oppgave- og ansvarsfordelingen mellom aktuelle sektorer og forvaltningsnivåer med sikte på en mer effektiv virkemiddelbruk og måloppnåelse.
• I samarbeid med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen gjør det klarere for kommunene hvilke tiltak som er tilgjengelige og praktisk gjennomførbare, og hvilken effekt de vil ha på lokal luftkvalitet.