Kraftsalven kom fra advokat Morten Furuholmen da han onsdag innledet prosedyren i lagmannsretten for sin 38 år gamle klient, som påtalemyndigheten vil ha dømt som organisator av Munch-ranet for over to år siden.
- Rettssikkerheten ofret på kunstens alter
- I Munch-saken har det norske samfunnet ofret rettssikkerheten til fordel for kunsten. Konsekvensen er at sentrale personer mangler på tiltalebenken mens perifere aktører skal straffes hardt.
Oppsummert var dette konklusjonen til forsvarerne for de seks tiltalte i ankesaken etter ranet av Munch-museet i august 2004.
Onsdag avsluttet forsvarerne sine prosedyrer med skarpe utfall mot etterforskningen som ifølge advokat Morten Furuholmen har ligget langt utenfor den standard for rettssikkerhet som enhver tiltalt skal ha i Norge.
Som ventet ble juryen bedt om å svare nei på spørsmålene om skyld i ran, grovt ran og skyld etter paragrafen om organisert kriminalitet. Lagmannen holder sin rettsbelæring torsdag formiddag før juryen trekker seg tilbake for å avgjøre skyldspørsmålet.
Som i Zimbabwe
- I denne saken føler jeg meg mer som opposisjonspolitiker i Zimbabwe enn som forsvarer i en norsk rettssal.
Denne kraftsalven kom fra advokat Morten Furuholmen da han innledet prosedyren i lagmannsretten for sin klient Bjørn Hoen (38), som påtalemyndigheten vil ha dømt som organisator av Munch-ranet for over to år siden.
Når aktor sier at lagretten kan se bort fra spørsmålet:
- Hvorfor fant ranet sted, har han samtidig beveget seg utenfor enhver fornuftig sammenheng. Det er nettopp i motivet for handlingen vi kan finne nøkkelen til en oppklaring, sa Furuholmen, som mente simpel vinning ikke er motiv for tyveri av denne type gjenstander.
Furuholmen fastslo saken ikke var oppklart og hevdet at det ikke fantes bevis mot hans klient. I tingretten ble Hoen dømt til sju års fengsel, og politiet betrakter ham som organisatoren av ranet.
Avtalen hindrer oppklaring
Sterkest inntrykk gjorde prosedyren til advokat Per Johan Sjong Larsen som forsvarer tiltalte Thomas Nataas. Nataas er tiltalt for grovt heleri fordi bildene ble plassert i en buss som tilhører Nataas.
Sjong Larsen viste til at ukjente myndighetspersoner har inngått avtale med kriminelle for å få maleriene tilbake. Disse kriminelle har fått full anonymitet ved at dokumentene ikke blir utlevert fordi de kriminelles helse og sikkerhet står i fare.
Thomas Nataas, som er den eneste av de tiltalte som jobber og tjener penger på ærlig vis og som lever et normalt familieliv som yrkesutøver, våget ikke å si fra til politiet da han oppdaget at maleriene var plassert i hans buss.
- Han forlangte bare at de ble fjernet, og det ble de, sa Sjong Larsen.
Han mente Nataas handlet i nødverge da han ikke ringte politiet.
- Det er dette påtalemyndigheten nå vil straffe ham meget strengt for, men ingen legger vekt på at Nataas også hadde helse og sikkerhet å tenke på. Da politiet omsider spurte, avga Nataas den forklaringen som ligger til grunn for tiltalen mot ham, sa Sjong Larsen.
Varslingsplikt
Med tanke på de siste ukers debatt om varslingsplikt i nærings- og arbeidsliv, var det interessant å følge forsvarerens juridiske dokumentasjon for at Nataas ikke hadde varslingsplikt i forhold til heleriparagrafen.
En av lagdommerne ga ham rett i det, men innvendte at han burde forstått at det var begått grovt ran og at det dermed forelå en annen paragraf som kan bety varslingsplikt.
Men arbeidsmiljøloven ble ikke nevnt av noen.