NRK Meny
Normal

Skiforeningen vil gjøre mye ut av lite

Kunstsnø alene kan ikke redde langrennssporten. Det viktigste er å kunne lage skiløyper på minst mulig snø, mener Skiforeningen.

Erik Eide

MYE UT AV LITE: Tradisjonelt er skiføre i Nordmarka definert som minst 25 cm snø på Bjørnholt. Ved å planere løypetraseene vil Skiforeningen og generalsekretær Erik Eide greie seg med langt mindre. Her fra Skullerud i Østmarka, et av stadig flere kunstsnøanlegg i Oslo og Akershus.

Foto: Magnus Nyløkken / Skiforeningen

Klimaendringer og snøfattige vintre gjør at stadig flere kunstsnøanlegg for langrenn blir etablert i Oslo og Akershus, i regi av kommuner, skiklubber og Skiforeningen.

For to år siden utarbeidet Skiforeningen rapporten «Jakten på skiføret». Mandatet var å finne tiltak for å sikre medlemmene et skiløypetilbud i en usikker snøsituasjon helt frem til 2050.

Plant underlag

Rapporten anbefaler to hovedstrategier. Snøproduksjon og kunstsnø er den ene, men den viktigste er utbedring og grunnplanering av løypetraseer og terrengarbeider i løypene slik at disse kan brukes på lite snø.

skiløper nordmarka

VINTERSKRUD: Skiforeningen forbereder en fremtid der det blir færre slike dager i Oslomarka. Stikkordet er å kunne lage best mulig skiføre på minst mulig snø.

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

– Vi ser allerede at det fungerer, sier generalsekretær i Skiforeningen, Erik Eide.

– De to siste ukene har det vært skiføre fra Skansebakken i Sørkedalen, i Asker og mange steder. Ved å sørge for at underlaget er plant og at underlaget er tørt trenger vi mindre snø for å få til skiføre.

Hvor lite trenger man?

– Sist vinter skapte vi en liten skidestinasjon på Brovoll nord på Romeriksåsen. Da mener jeg at vi hadde skiføre ned mot 12–14 centimeter. Vi har bra utstyr og mange dyktige mennesker som er dedikert til få til skiføre på nettopp lite snø, sier Eide.

Vei fremfor sti

Gjermund Andersen i Naturvernforbundet Oslo og Akershus

TVISYNT: Det er også mange fine barmarksaktiviteter i Marka, sier Gjermund Andersen i Naturvernforbundet Oslo og Akershus. De aksepterer både kunstsnø og planering av løypetraséer, men ikke for mye av det gode.

Foto: Nina Didriksen / NRK

Men som tilfellet er med snøproduksjon og kunstsnø, er heller ikke denne formen for klimatilpasning konfliktfri.

– Det kan bety at det må bygges en vei der det før gikk en idyllisk sti. Å sikre skiføre vinterstid kan derfor komme i konflikt med det enkle friluftslivet sommerstid, sier styreleder Gjermund Andersen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

Han sier at Naturvernforbundet derfor ønsker dialog med Skiforeningen for å finne ut hvilke traseer i hvilke områder som egner seg for slik tilrettelegging.

Tvisyn

Samme tankegang har Naturvernforbundet rundt kunstsnø, der de vil konsentrere snøproduksjonen til noen få, større anlegg.

– Vi har et tvisyn på disse tingene. Vi skjønner jo at folk har lyst til å komme seg ut på ski, men kan ikke ha snøkanoner sprutende på hver gård og grend i Oslo og Akershus. Snøproduksjon er såpass energikrevende at man må begrense dette, sier Andersen.

Skirenn i Varingskollen

SNØKANONCROSS: I Varingskollen kunne Hakadal IL arrangere barneskirenn allerede i månedsskiftet november/desember, takket være kunstsnø.

Foto: Bjørnar Valstad

Mindre klasseskille

I sin rapport behandler Skiforeningen miljødilemmaet ved å tilpasse seg klimaendringer ved hjelp av energikrevende snøproduksjon og lister opp argumenter for:

  • Tilrettelegging på steder hvor barn og voksne kan gå på ski i nærområder, og i bynære områder som Marka, gjør at færre kjører langt av gårde for å oppsøke snøen.
  • Det vil bidra til å skape mindre klasseskiller ved at skigåing ikke blir forbeholdt de med hytte på fjellet eller råd til å bo på høyfjellshotell.
  • Det vil bidra til å ivareta den norske skikulturen, som er en grunnpilar i det tradisjonelle norske friluftsliv.
  • Folkehelseperspektivet.

– Vi hadde ti tusen barn på skiskole sist vinter og kommer til å ha det denne vinteren også, i stor grad på kunstsnø. Det er et så stort omfang at det betyr noe for skientusiasmen og skiinteressen i Norge.

– Å gi ti tusen barn grunnleggende skiopplæring i nærheten av der de bor hvert år, mener jeg teller veldig positivt i de fleste klimaregnskap, sier generalsekretær Erik Eide i Skiforeningen.