Tok silikon – måtte fjerne hele brystet

– Det var en drøm i mange år, for jeg var flat som en guttunge, sier Katarina Ruud Pettersen fra Sør-Fron i Oppland.

For snart to år siden reiste hun til Colosseum-klinikken i Oslo for å få realisert drømmen om større bryster.

– Jeg gledet meg til å kunne føle meg mer kvinnelig.

Da Pettersen i narkose lå på operasjonsbordet, fant plastikkirurgen en 1,4 centimeter stor kul i ett av brystene hennes.

Han gjennomførte likevel silikoninngrepet, og fjernet samtidig kulen. En vevsprøve av kulen ble sendt inn. Pettersen fikk beskjed om at dette mest sannsynlig ikke var noe å bekymre seg for.

Men etter to uker fikk Pettersen beskjed om at kulen var en ondartet kreftsvulst.

– Nå skal jeg dø, tenkte jeg. Det svartnet. Jeg gikk fullstendig i bakken, forteller hun.

– Burde ikke ha fjernet kulen

Hun er sjeleglad for at kulen ble oppdaget. Problemet var bare at plastikkirurgen hadde gjort jobben vanskeligere for kirurgene på Ullevål, ifølge kreftspesialistene ved sykehuset.

– Måten kulen var fjernet på gjorde at kreftlegene måtte fjerne hele brystet, sier Pettersen.

Flere kreftleger NRK har snakket med mener Colosseum-klinikken skulle overlatt til krefteksperter å fjerne kulen. Det ville trolig reddet brystet og også spart Pettersen for en rekke senere operasjoner, mener de.

Kreftlege Lars Ottestad, som behandlet Pettersen på Ullevål, sier de var nødt til å fjerne alt av vev, nerver og kjertler fordi plastikkirurgen bare hadde fjernet kulen, og ikke vevet rundt. Det gjorde det umulig for kreftlegene å se hvor kulen hadde sittet.

– Vi måtte fjerne hele brystet for å være sikre på at all kreften var borte. Plastikkirurgen burde ha latt kulen sitte, og latt en kreftkirurg fjerne den skikkelig, sier kreftlegen.

Ottestad mener det må lages nye retningslinjer, for å unngå lignende hendelser.

Uenig i kritikken

Eystein Hauge er medisinsk direktør i Teres medical group, som eier Colosseum-klinikken. Han mener de gjorde alt riktig da de opererte Pettersen, og at det var greit å la en plastikkirurg fjerne kulen.

Han mener kritikken fra kreftlegene er feil.

– Da legger de til grunn at vi visste at det var snakk om kreft. Men på operasjonstidspunktet visste vi bare at det forelå en vevsforandring. Derfor foretok vi en prøve av det, sier han. Andre kreftleger bekrefter at slike forandringer sjelden er ondartede.

– Ingen forundersøkelse av brystet

Feilbehandlingen startet allerede før operasjonen, mener Pettersen. Hun forteller at plastikkirurgen ikke utførte noen undersøkelse av brystene før han begynte å operere.

– Han ga meg to forskjellige proteser jeg kunne prøve inni en bh. Det var det. Jeg fikk ingen undersøkelse. Jeg er ikke vant til dette, så jeg tenkte ikke over at det burde ha vært gjort grundigere, sier hun.

Kreftlege Ottestad mener det er stor sannsynlighet, over 50 prosent sjanse, for at kulen ville blitt oppdaget ved en klinisk undersøkelse.
En slik klinisk undersøkelse innebærer blant annet at kirurgen kjenner grundig på brystene.

• Les også: Frykter flere kan utvikle brystkreft
• Les også: Flere kvinner bør ta mammografi
• Les også: Flere yngre kvinner får brystkreft

Mener kirurgen droppet journalføring

Teres-direktøren mener at det ikke stemmer at Pettersen ikke ble undersøkt klinisk før operasjonen startet.

– Så vidt meg bekjent er det ikke tilfelle. Når vi skal gjøre en brystforstørrende operasjon, begynner vi alltid med en klinisk undersøkelse av brystene. Finner vi noe som er potensielt unormalt, vil vi ta en prøve av det og sende den inn til analyse. Hun er behandlet i henhold til gjeldende regler, sier han.

Journalen sier imidlertid ingenting om at kirurgen gjorde noen slik undersøkelse, noe Norsk pasientskadeerstatning har kritisert. Teres-direktøren mener kirurgen bare droppet å notere det.

– Vi mener at kirurgen har gjennomført en helt adekvat undersøkelse, sier Hauge.

Orker ikke se seg i speilet

Silikondrømmen ble til en rekke operasjoner, skjemmende arr, smerter og tap av all følelse i venstre bryst. I tillegg kommer den psykisk belastningen. Flere etteroperasjoner venter.

– Jeg orker ikke å se meg i speilet uten klær på. Samboeren min får heller ikke lov til det. Hvis jeg er uten klær, har vi det mørkt i rommet, forteller hun. – Større bryster ble plutselig ikke så viktig som det var.

Håper hun kan hjelpe andre

Pettersen klagde saken inn for Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Klagen hennes ble avvist. Men klagen er behandlet med to plastikkirurger som sakkyndige. Pettersen mener kreftkirurger burde ha vært sakkyndige i behandlingen av saken.

Hun får støtte fra kreftlege Ottestad.

«Mange medisinske behandlingsmiljøer i Norge er små, og hvor det er en risiko for at habiliteten hos de sakkyndige kan settes på prøve. Det gjelder også i denne saken. Derfor burde NPE ha innhentet en sakkyndig uttalelse fra en brystkreftspesialist», skriver han i et brev til Norsk pasientskadeerstatning.

Klagen er anket inn til Pasientklagenemnda, der den nå ligger til behandling.

– Motivasjonen for å klage er ikke å få penger, men at det blir strengere regler for å gjennomføre slike operasjoner. At det blir pålagt med mammografi, ultralyd og gode kliniske undersøkelser før et slikt inngrep. Det kan ikke endre min sak, men det kan hjelpe mange andre, sier Pettersen.