Byrådet i Oslo sier nei til reservasjonsrett

Fem av åtte borgerlige byråder går mot regjeringen og sier nei til reservasjonsrett. Det ble klart under byrådsmøtet torsdag.

Tre tok dissens

Under byrådsmøtet i Oslo i dag ble det imidlertid tatt dissens fra tre av de åtte medlemmene av byrådet.

De tre som brøt ut og gikk inn for regjeringens forslag om reservasjonsrett var eldrebyråd Aud Kvalbein (Krf), skolebyråd Anniken Hauglie (H) og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H).

Det er Oslo bystyre som avgir endelig høringsuttalelse i saken den 2. april.

Byrådets beslutning i dag betyr at bystyret da vil si nei til reservasjonsrett, både nasjonalt og lokalt.

Byrådspartiet Venstre er glad byrådets flertall slutter seg til partiets syn om at det ikke bør innføres en reservasjonsordning.

– Dette er et viktig prinsipielt spørsmål, og jeg er glad for at det ser ut til å bli flertall også i bystyret for å avgi en høringsuttalelse som er tydelige på at Oslo kommune ikke ønsker en reservasjonsordning for fastleger, uavhengig av om om ordningen skal være nasjonal eller kommunal, sier byrådets nestleder, Hallstein Bjercke (V).

LES OGSÅ:

• Justerer reservasjonsrettforslag
• Disse trosser lokalt høyrestyre
• Massiv mobilisering på kvinnedagen

Mener pasientenes behov må komme først

– Det er viktig å huske på at dette er en beskjeden problemstilling i Oslo, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H) til NRK.no.

Så vidt han vet er det ingen reservasjonsleger i Oslo i dag. 90 prosent av alle som får utført et svangerskapsavbrudd går direkte til sykehusene.

– Hvorfor har dere falt ned på det?

– Det er fordi i møte med pasientene er det pasientenes behov legene først og fremst bør legge vekt på, sier Røsland til NRK.no.

Røsland går da mot partifellene i Høyre som sitter i regjeringen.

– Dette er et sak hvor det er ulike syn i partiene og ulike syn mellom partiene, sier Røsland til NRK.

Høyres Hauglie uenig med byrådet

Byrådet for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie (H), tok dissens.

– Jeg har vært opptatt av å gi fastleger som ønsker å reservere seg muligheten til det, og også overfor de kvinnene som ønsker henvisning til abort, sier Hauglie til NRK.no.

- Hvordan ser du på at byrådet i Oslo nå velger en annen linje enn regjeringen?

– Det er egentlig ikke overraskende. Dette er et spørsmål som ofte er vanskelig politisk, og vi vet jo hvor uenigheten går, sier Høyre-byråden.

Hauglie mener partiene lever godt med dissensen.

Her er høringsuttalelsen som byrådet anbefaler bystyret å vedta:

«Oslo kommune har ikke avtale med noen fastleger om at de kan reservere seg mot å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten for svangerskapsavbrudd. Det er om lag 90% av pasientene som oppsøker sykehuset direkte, uten å gå via fastlege.

Oslo kommune mener spørsmålet om hvilke rettigheter og plikter pasienter og helsepersonell skal ha, bør være et spørsmål for nasjonale myndigheter.

Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten har etter gjeldende rett anledning til å resevere seg fra å utføre og assistere ved svangerskapsavbrudd i sykehus. Det er ikke opp til det enkelte sykehus eller helseregion å beslutte om egne ansatte skal ha denne reservasjonsadgangen.

Dersom en reservasjonsadgang også for fastlegene i primærhelsetjenesten innføres av nasjonale myndigheter, bør denne adgangen ikke gjøres til gjenstand for en vurdering i den enkelte kommune, men forankres nasjonalt som for ansatte i spesialisthelsetjenesten.

Oslo kommune anbefaler ikke at det innføres en ordning hvor fastleger gis mulighet til å reservere seg fra å henvise til abort, uavhengig av om forvaltningen av ordningen ligger til kommunale eller nasjonale myndigheter.»

Her er dissensen fra Aud Kvalbein (Krf), Anniken Hauglie (H) og Øystein Eriksen Søreide (H):

«Et mindretall i byrådet slutter seg til at det etableres en ordning med reservasjonsmulighet for fastleger som av samvittighetsgrunner ønsker å reservere seg mot å henvise til abort.

En forutsetning er at helsetjenesten oppfyller sin plikt til å gi alle innbyggere et likeverdig helsetilbud og ivareta pasientenes lovfestede rettigheter.

Mindretallet mener at samfunnet og helsetjenesten er tjent med at det finnes rom for ulike overbevisninger i spørsmål som berører liv og død.

Det optimale vil være at helsepersonell ikke blir presset til å handle i strid med sin samvittighet i denne type spørsmål.

Mindretallet viser for øvrig til Europarådets resolusjon 1763, som slår fast at «ingen person (…) skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at noen nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort».»