Når kjøkkenet er ferdig restaurert skal det bli omtrent sånn som du ser på fotografiet.
– Her har vi forskjellige skuffer til blant annet sukker, bønner og erter, sier Merle Strätling, kurator på Nasjonalmuseet.
Den øverste skuffen er laget av furu og skal brukes til å oppbevare salt. Furu er valgt fordi treet holder fuktigheten unna saltet. Den nederste skuffen er laget av eik og er til oppbevaring av mel. Garvesyren til eiken gjør at melet holder seg bedre.
Under risten i bunnen av gryteskapet er det en emaljert hvit plate. Der kunne vannet fra nyvaskede gryter havne.
Konservator Maren Nygaard Midtdal prøver ut gryteskapet.
Komfyren hadde både elektriske kokeplater og stekeovn, men kunne også gå på kull.
Oppvaskkummen.
Her ser vi skapet under oppvaskkummen og flere skuffer.
I tillegg til selve kjøkkeninnredningen har museet også fått med blant annet gulvfliser og veggfliser fra rommet der kjøkkenet opprinnelig sto.
Når kjøkkenet er ferdig malt, vil det bli grått slik som fargeprøven øverst til høyre viser. De som bestilte et Frankfurter-kjøkken på 1920-tallet, kunne velge mellom disse forskjellige fargene.
Margarete Schütte-Lihotzky er hjernen bak kjøkkenet. Hun hadde aldri laget mat selv da hun satte i gang med prosjektet.
Strykebrettet var en del av kjøkkeninnredningen på 20-tallet.
Nålen viser hvor i det nye Nasjonalmuseet at kjøkkenet er tenkt stilt ut. Det er det eneste av museets mange gjenstander som allerede har fått sin faste plass i det nye bygget.
