Slakter regjeringens mobbetiltak

Flere aktører samler seg i skarp protest mot regjeringens mobbetiltak. – Lovforslaget vil føre til at barn ikke blir hørt, sier Ann Kristin Liland i Foreldrenettverk mot mobbing.

Ann Kristin Liland

TROR DET FÅR STORE KONSEKVENSER: Sønnen til Ann Kristin Liland vant i retten mot Søgne kommune etter å ha blitt mobbet på skolen. Om departementets forslag går gjennom, tror hun barn og foreldre kan glemme å nå fram på denne måten.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Eksperter, advokater og foreninger har undertegnet oppropet som slakter regjeringens tiltak mot mobbing. De mener regjeringens nye tiltak svekker barns rettssikkerhet.

– Jeg tror dette vil føre til at færre melder fra om at de blir mobbet, sier Gaute Bjørnsen som er mobbekonsulent og blant annet har jobbet for Oslo kommune.

– Barna mister retten til å mene noe

Tidligere i år presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen regjeringens mobbetiltak.

De som har signert oppropet tror regjeringens nye antimobbe-plan vil gjøre det lettere for skoler å la være å ta mobbesaker på alvor.

I forslaget står det blant annet at skoleledelsen bare skal varsles dersom læreren mener det trengs.

– I det gamle lovforslaget var det barnets subjektive oppfatning som gjaldt. Nå blir det læreren som bestemmer om barnet blir mobbet eller ikke. Alle som har gått på skole, vet at læreren får ikke med seg alt som skjer i klasserommet eller i skolegården, sier hun.

Liland har selv skrevet bok om sønnen som ble mobbet og vært i retten på grunn av saken.

Når skolen bagatelliserer mobbing og barnet får det enda verre, søker fortvilte foresatte hjelp. Hva gjør vi nå? I en slik situasjon er det viktig å henvise til at det ikke er skolen som definerer hva som er mobbing.

Fra oppropet

Uenig i kritikken

 Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser kritikken mot den nye mobbeloven og sier at målet med lovforslaget nettopp er å sette barnets stilling i mobbesaker i fokus.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre er ikke enig i at den nye mobbeloven svekker barns rettssikkerhet.

– Hvis en elev kommer og melder fra om at den føler seg mobbet, så skal det uansett tas på det største alvor og skolen må sette i verk tiltak, sier han.

Kunnskapsministeren sier likevel at han tar med seg flere av innspillene fra høringsrunden før det endelige lovforslaget blir lagt fram.

– Et godt råd er at skolene må ha en klarere dokumentasjonsplikt for å vise hva de faktisk har satt i verk. Det er også en god ide å beholde regelverket som gjør at alle mobbesaker blir meldt opp til rektor uansett, sier kunnskapsministeren.

Frykter at klagemuligheten blir dårligere

Både Liland og Bjørnsen frykter at forslaget vil gjøre det vanskeligere å nå frem med klagesaker.

De mener også at dagens ordning, der Fylkesmannen er klageinstans i mobbesaker, fungerer dårlig.

Gaute Bjørnsen

Mobberådgiver Gaute Bjørnsen mener dagens regelverk er bra, men etterlyser et uavhengig organ «med muskler» istedenfor Fylkesmannen til å behandle sakene.

Foto: Øystein Ellingsen / NRK

– Vi trenger en håndhevingsinstans som har mer muskler og Fylkesmennene har vist seg å være for tett på skolene, sier Bjørnsen.

Mobberådgiveren ser for seg et uavhengig organ som håndterer barns saker på samme måte som Arbeidstilsynet tar for seg arbeidstakernes rettigheter.

Røe Isaksen er enig i at oppfølgingen av klager må bli mye bedre, både for skoler og for dem som klager, men vil ikke ha en egen klageinstans.

– Vi vil heller styrke fylkesmennene som statens representanter i fylket slik at de for eksempel kan ilegge tvangsmulkt dersom skolene ikke følger opp påleggene de får, sier kunnskapsministeren.