Normal

Rødt er Oslos største boligsinke

Og at Rødt sier nei til flest boliger lever partiet utmerket godt med. Fremskrittspartiet bruker godkjent-stempelet flittigst.

Boliger på Ensjø

DET MESTE BLIR GODKJENT: 98 prosent av alle boliger som utbyggerne i Oslo ønsker seg, blir godkjent av bystyret. Men tre partier er mer restriktive, KrF, Venstre og Rødt.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

OBOS har kartlagt hvor mange boliger de ulike partiene i Oslo bystyre har sagt ja til siden forrige kommunevalg i forhold til utbyggernes ønsker.

Frp ja-parti

Fremskrittspartiet topper lista med en ja-andel på 99 prosent, med byrådspartiene og Høyre hakk i hæl. Venstre og KrF er klart mer restriktive, mens Rødt er desidert minst utbyggervennlig.

Marit Halse

JUMBOPLASS: Marit Halse (Rødt) synes det er helt greit at hennes parti sier mer nei til boligutbyggere enn andre partier.

Foto: Olav Juven / NRK

Det er en jumboplass Rødts Marit Halse ikke har noen problemer med.

– Rødt stemmer for det vi ser er gode prosjekter hvor det skal bygges boliger av kvalitet i gode bomiljøer.

– Private utbyggere vil gjerne bygge høyt og trangt, for de er først og fremst ute etter profitt. Mange av de prosjektene som kommer til Oslo bystyre i dag er for dårlige, konstaterer hun.

Så mange boliger sa partiene ja til

Stemt «Ja» til

Stemt «Nei» til

Andel «Ja»

Frp

6.182

55

99%

MDG

6.111

126

98%

Ap

6.098

139

98%

SV

6.098

139

98%

H

6.046

191

97%

KrF

5.509

728

88%

V

5.489

748

88%

Rødt

4.583

1.654

73%

Totalt sett har ulike flertallskonstellasjoner godkjent 6.098 boliger og sagt nei til 139, en ja-andel på 98 prosent.

– Vi klager ikke. Vårt poeng er å vise at det er forskjell på partiene når det gjelder boligbygging i Oslo, sier konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.

– Pusher grensene

Espen Ophaug

PUSHER GRENSENE: Mange boligprosjekter i Oslo har for små og skyggefulle uteområder, sier Espen Ophaug (V).

Foto: Oslo Venstre

Venstres byutviklingstalsmann Espen Ophaug synes ikke Venstres ja-andel på 88 prosent er så verst.

– Det er ingen tvil om at vi har behov for å bygge mange boliger, og vi stemmer også for mange boliger. I de aller fleste tilfellene har vi stemt for plan- og bygningsetatens planfaglige anbefaling.

– Men jeg synes innimellom at OBOS og andre utbyggere pusher grensene veldig mye. Vi ender ofte opp med å bygge litt for skyggefulle utearealer, litt for mange boenheter pr. uteareal, høyder som skygger for naboer, for eksempel, sier Ophaug.

Smestad og Nedre Grefsen

Venstre har gjort seg til villastrøkenes kanskje fremste forkjempere i Oslo bystyre. Sammen med de andre borgerlige partiene sto de bak forslaget om å stoppe den omstridte utbyggingen på Smestad og Nedre Grefsen i bystyret sist onsdag.

– Jeg er helt enig med Venstre og med aksjonsgruppene som vil verne småhusområdene, sier Daniel K. Siraj.

– Men Venstres synspunkter går like mye på å kutte prosjekter i gamle industriområder eller på kollektivknutepunkter, enten det er på Majorstua eller Skøyen.

– Noen mister utsikten

Daniel Siraj, administrerende direktør OBOS Nye hjem

DILEMMA: Skal Oslo få flere boliger, kan man ikke både verne småhusområdene og la være å bygge høyt rundt kollektivknutepunktene, sier OBOS-sjef Daniel K. Siraj.

Foto: Johan B. Sættem

– Skal du bevare småhusområdene og ivareta kulturminnevern, som jeg har stor respekt for, må du tillate deg å bygge litt høyt og tett andre steder.

– Da er det noen naboer som mister utsikten sin, det vil bli noe mer skygge på noen omkringliggende områder, og du får ikke så mye grønt som ute på landet.

– Vi bor tross alt i en by, og all forskning viser at det å utvikle byene på riktige steder ganske kollektivnært er god miljøpolitikk. Det burde Venstre være opptatt av, sier OBOS-sjefen.