Hopp til innhold

Røde Kors ønsker flere asylmottak i Oslo

Røde Kors ønsker flere asylmottak i Oslo for å styrke integreringen. Utlendingsdirektoratet sier det blir for dyrt.

Torshov transittmottak

Torshov transittmottak er ett av to mottak i Oslo. Mottaket drives av Norsk Folkehjelp og har plass til 200 mennesker.

Foto: Andreas de Brito Jonassen / NRK

Åsne Havnelid

Generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid.

Foto: Morten Holm / Scanpix

– Hvis flyktningene bor på mottak der de mest sannsynlig skal bosettes kan man starte integreringen tidlig, mener generalsekretær i Røde Kors Åsne Havnelid.

Hun er bekymret for flyktninger som får innvilget opphold, men som blir lenge på mottak før de får tildelt bolig. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har Oslo kommune vedtatt å bosette 1 000 flyktninger i 2016.

Her kan du se debatten om innvandring og bosettingspolitikk i Oslo fra Norsk design- og arkitektursenter.

Det er ventet minst 30 000 flyktninger til Oslo i år. Hvor skal de bo og hvordan vil dette prege byen?
Til DOGA kommer byråd Geir Lippestad (AP), stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) og generalsekretær Åsne Havnelid fra Røde Kors. De tar debatten om hvordan migrasjon og bosetting påvirker mennesker - både de som allerede bor et sted og de som blir plassert i et nytt land uten reell innflytelse på egne omgivelser.

Deltakere i debatten er byråd Geir Lippestad (Ap), stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) og generalsekretær Åsne Havnelid fra Røde Kors.

Generalsekretæren er særlig bekymret for barn og unge som blir boende på mottak over lang tid uten noe å gjøre.

– Hvis barn og unge kunne bo på mottak der de skal bosettes, så kunne de startet integreringen og livene sine raskere og da ville de klare seg mye bedre, mener Havnelid.

For dyrt i Oslo

Regiondirektør for region Øst i UDI, Eirik Eide

Eirik Eide, regiondirektør i UDI.

Foto: Else Karine Archer / NRK

Regiondirektør i UDI, Eirik Eide, er enig i at det er en fordel å bo på mottak i den kommunen man skal bosettes, men han mener det høye prisnivået i Oslo gjør det vanskelig for mottak i hovedstaden å vinne anbudsrunder.

– I Oslo er mulighetene for å finne tilgjengelige og rimelige nok bygninger mindre enn i resten av landet, sier Eide.

Driftskostnader var også grunnen til at UDI i slutten av februar vraket fem tilbud om nye asylmottak i Oslo.

Ambulanser på asylmottaket på Refstad

Refstad transittmottak på Sinsen er det andre mottaket i Oslo. Det drives av selskapet Hero og har plass til 350 mennesker.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Mottak, ja takk!

Geir Lippestad

Byråd for næring og eierskap Geir Lippestad (Ap).

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

– Oslo kommune har alltid vært positive til ordinære mottak i byen, forteller byråd for næring og eierskap Geir Lippestad (Ap).

Byråden forteller også at Oslo kommune er positive til å etablere et mottak i egen regi for de flyktningene som man vet skal bosettes i hovedstaden.

– Det vil forkorte tiden man sitter i mottak, gjøre det enklere å samordne kommunale tilbud og gjøre at man kommer raskere i gang med integreringen, sier Lippestad.

Et slikt integreringsmottak vil ha plass til 200-300 mennesker og skal driftes av kommunen selv. For å åpne et slikt mottak må imidlertid kommunen få tillatelse fra UDI.

Umulig å vite

Carl I. Hagen

Carl I. Hagen avfeier Havnelids ønske.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Carl I. Hagen, gruppeleder for Fremskrittspartiet (Frp) i bystyret i Oslo, mener Havnelids utspill er irrelevant ettersom det er umulig å vite hvem som skal bosettes i Oslo på forhånd.

– Flyktninger med innvilget opphold som venter på bosetting på et mottak i Oslo blir ikke nødvendigvis bosatt i Oslo. Det kan like gjerne være de blir bosatt i Kongsvinger, på Røros eller på Sortland. sier Frp-politikeren.

IMDi bekrefter at det i dag ikke er noen sammenheng mellom hvilket mottak folk venter på bosetting i og hvor de til slutt blir bosatt.