Resultatet av helgens kraftige regnvær kan sees på flere jorder på Romerike.
– Det kom vel 70 millimeter nedbør og det førte til at bekken gikk opp veldig fort. Vannmassene ble så store at bekken begynte å grave seg stadig større vei i jordet, sier gårdbruker Terje Romsaas i Sørum kommune.
Han er i samme situasjon som mange andre bønder på Romerike. De sliter med ettervirkningene av det som ble gjort på 70- og 80-tallet da staten ga tilskudd til bønder for å få mer dyrkbare arealer.
Det opprinnelige kraftig kuperte ravinelandskapet på Romerike, ble planert og jevnet ut.
Rør må byttes
I dette arbeidet ble bekker lagt i rør, men de gamle vannrørene duger ikke lenger. Noen av dem er ødelagt, andre har ikke stor nok kapasitet til å ta unna de store nedbørsmengdene som vi opplever nå.
Les også:
På flere jorder graver nå bekker seg nye veier i overflaten og skaper dype sår i landskapet. Konsekvensene blir store dersom rørene ikke blir skiftet ut,
– Faren er at vi får vann ukontrollert oppe på jordene og at det drar med seg masse jord og jordpartikler ut i vassdragene våre. I verste fall kan dette også bli farlig for både folk og dyr, sier fagleder for landbruk i Sørum kommune, Torunn Hoel.
Må si nei til søkere
På gården Sulerud er Romsaas nå i gang med å skifte ut de gamle rørene, noe som vil koste oppunder 800 000 kroner. 25 prosent av dette får han dekket av staten.
– En får jo være glad for det bidraget man får, men jeg stiller meg kritisk til om vi gårdbrukere har mulighet til å greie slike vedlikeholdsjobber. Og tross alt var politikere med og startet dette på 70- og 80-tallet, sier Romsaas.
Sørum kommune må si nei til mange søknader fra bønder som ønsker å reparere det gamle ledningsnettet.
– Utfordringa til kommunen er at vi får tilført 700.000 - 800.000 kroner i året som skal dekke disse tiltakene og vi har jo ikke penger til å innvilge alle de søknadene vi får, sier Trounn Hoel.
Regjeringen kutter
Situasjonen ser heller ikke ut til å bli bedre. Regjeringen har bestemt at potten kommunene skal få til slike tiltak skal reduseres fra 125 til 95 millioner kroner neste år.
Ingen i politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet kan kommentere saken, men pressevakten skriver i en e-post at reduksjonen ikke vil ha umiddelbare konsekvenser for søknader om hydrotekniske tiltak, der dette er spesielt viktig å få utbedret.
– Hvis politikerne hadde kjent til de utfordringene vi har under bakken så tror jeg pengene hadde kommet. For dette kan få store konsekvenser. Denne typen tiltak må det videreføres midler til og mer midler enn det er per i dag, avslutter Torunn Hoel.