Hopp til innhold

Må rydde i gamle rør for å hindre ras

Bønder på Romerike frykter jordras på grunn av kraftig nedbør. Bekker som ble lagt i rør for flere tiår siden, flommer over og graver dype spor i terrenget.

Bønder på Romerike frykter jordras som i verste fall kan ta liv. Bekker som ble lagt i rør for flere tiår siden, flommer over og graver dype spor i terrenget.

Terje Romsaas tok film av oversvømmelsene med mobilkameraet sitt. Den viser hvordan vannmassene graver seg gjennom landskapet. VIDEO: Terje Romsaas

Resultatet av helgens kraftige regnvær kan sees på flere jorder på Romerike.

– Det kom vel 70 millimeter nedbør og det førte til at bekken gikk opp veldig fort. Vannmassene ble så store at bekken begynte å grave seg stadig større vei i jordet, sier gårdbruker Terje Romsaas i Sørum kommune.

Han er i samme situasjon som mange andre bønder på Romerike. De sliter med ettervirkningene av det som ble gjort på 70- og 80-tallet da staten ga tilskudd til bønder for å få mer dyrkbare arealer.

Det opprinnelige kraftig kuperte ravinelandskapet på Romerike, ble planert og jevnet ut.

Rør må byttes

I dette arbeidet ble bekker lagt i rør, men de gamle vannrørene duger ikke lenger. Noen av dem er ødelagt, andre har ikke stor nok kapasitet til å ta unna de store nedbørsmengdene som vi opplever nå.

Les også: Regnværet setter nye rekorder

På flere jorder graver nå bekker seg nye veier i overflaten og skaper dype sår i landskapet. Konsekvensene blir store dersom rørene ikke blir skiftet ut,

– Faren er at vi får vann ukontrollert oppe på jordene og at det drar med seg masse jord og jordpartikler ut i vassdragene våre. I verste fall kan dette også bli farlig for både folk og dyr, sier fagleder for landbruk i Sørum kommune, Torunn Hoel.

Terje Romsaas, potet- og kornbonde på Sulerud gård

Gårdbruker Terje Romsaas fra Sørum fikk en liten sjø på jordet etter kraftig regnvær.

Foto: Hanne Roald / NRK

Må si nei til søkere

På gården Sulerud er Romsaas nå i gang med å skifte ut de gamle rørene, noe som vil koste oppunder 800 000 kroner. 25 prosent av dette får han dekket av staten.

– En får jo være glad for det bidraget man får, men jeg stiller meg kritisk til om vi gårdbrukere har mulighet til å greie slike vedlikeholdsjobber. Og tross alt var politikere med og startet dette på 70- og 80-tallet, sier Romsaas.

Sørum kommune må si nei til mange søknader fra bønder som ønsker å reparere det gamle ledningsnettet.

– Utfordringa til kommunen er at vi får tilført 700.000 - 800.000 kroner i året som skal dekke disse tiltakene og vi har jo ikke penger til å innvilge alle de søknadene vi får, sier Trounn Hoel.

Regjeringen kutter

Situasjonen ser heller ikke ut til å bli bedre. Regjeringen har bestemt at potten kommunene skal få til slike tiltak skal reduseres fra 125 til 95 millioner kroner neste år.

Ingen i politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet kan kommentere saken, men pressevakten skriver i en e-post at reduksjonen ikke vil ha umiddelbare konsekvenser for søknader om hydrotekniske tiltak, der dette er spesielt viktig å få utbedret.

– Hvis politikerne hadde kjent til de utfordringene vi har under bakken så tror jeg pengene hadde kommet. For dette kan få store konsekvenser. Denne typen tiltak må det videreføres midler til og mer midler enn det er per i dag, avslutter Torunn Hoel.

Bønder på Romerike frykter jordras som i verste fall kan ta liv. Bekker som ble lagt i rør for flere tiår siden, flommer over og graver dype spor i terrenget.

Rørene som ble lagt for 30-40 år siden, greier ikke å ta unna nedbøren. Politikerne burde øke tilskuddet for å løse problemet, mener de som er berørt. VIDEO: Terje Romsaas