Mattehodet fra Bjørndal

Foran seg har Henrik Knudsen en sannsynlighetsoppgave.

Han spisser blyanten, og tegner opp to brøker med gangetegn i mellom.

For eleven ved Bjørndal skole i Oslo er dette lett match. Det til tross for at han går i sjetteklasse, og regnestykket er myntet på tiendeklasseelever.

• Hva er forskjellen på flinke og evnerike elever? Se tabell nederst i artikkelen

Suste forbi de andre

Som femteklassing hadde han matteundervisning med syvendeklassingene, men suste fra de andre elvene. Det siste året har han like gjerne regnet seg gjennom hele ungdomsskolepensummet i matematikk, og besto 10. klassematten med glans.

– Først så hadde jeg en skriftlig prøve som jeg var ganske nervøs for. Da fikk jeg en sterk firer.

Etter det hadde han to muntlige prøver som han fikk seksere på.

– Sammenlagt fikk jeg en femmer, sier han

Hvordan har du blitt så flink?

– Jeg har drevet mye med matte og så synes jeg matte er morsomt og spennende.

Ingen statistikk

Hvor mange som deler Henriks evner og har fått 5 i standpunktkarakter i 10. klassematematikk finnes det ingen statistikk på. Det opplyser Utdanningsdirektoratet.

– Men jeg kan definitivt si at det hører med til sjeldenhetene at sjetteklassinger behersker 10. klassepensum, sier professor emeritus i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Kjell Skogen. Han har forsket på spesielt begavede barn og har skrevet boken «Våre evnerike barn – en utfordring for skolen» sammen med førsteamenuensis i psykologi, Ella Cosmovici Idsøe.

• LES OGSÅ: Oslo-skolene satser på eliteelevene
• LES OGSÅ: Kritisk til eliteelever

Han er kritisk til hvordan mange skoler følger opp flinke elever.

– Grunnen til at så få sjetteklassinger får standunktkarakter 5 i 10. klassepensum eller lignende er at vi i norsk skole har liten kapasitet til å hjelpe de veldig evnerike til å utvikle kapasiteten sin, sier Kjell Skogen.

Skogen berømmer skolene som lager tilbud til spesielt flinke elever.

– Loven sier at alle skal få utnyttet sine evner, men i Norge har vi mest tradisjon for å hjelpe dem med lærevansker. Likevel synes jeg det er blitt lys i tunnelen her i landet de siste 4-5 årene, der vi har sett at flere skoler har begynt å lage spesielle opplegg, sier professor Skogen.

– Det er kult å være flink

I tillegg har 11-åringen vært en del av en gruppe for mattetalenter på skolen sin. Undervisningsinspektør på Bjørndal skole, Andreas Mikkelborg, sier det er viktig å gi elever som utmerker seg positivt noe de kan bryne seg på.

– Å tilpasse opplæringen er ikke bare å heve de svakeste elevene, men også de sterkeste. Vi ser at den jobben vi har gjort med talentgruppene at elevene er stolte over å være flinke i fag, og vi ser at det å være flink er kult.

Han føler seg ganske sikker på at Henrik er den eneste sjetteklassingen som noen sinne har fått en femmer som standpunktkarakter i 10. klassematematikk.

– Han er veldig spesiell. Jeg kjenner ikke til andre elever som har kommet så langt, og jeg tror han er unik i nasjonal sammenheng også.

Men vil helst ha ski på bena

Det er ikke bare regning som går lett unna for matematikkesset. Neste høst hopper han over hele syvende trinn, og starter på ungdomsskolen med åttendeklassebøker i ranselen. Bortsett fra i matte da, der han skal gyve løs på videregåendepensum. Når han er ferdig med det vil han helst suse avgårde i bratt nedoverbakke.

– Jeg har først og fremst tenkt til å bli alpinist.

Ikke noe med matte?

– Jeg tar nok master eller noe i matte og så får vi se, sier mattehodet.