Regjeringen krever null mobbing i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var i dag på Sofienberg skole i Oslo for å legge frem endringene i regelverket mot mobbing.

Målet er at ingen barn skal bli mobbet og Isaksen presenterte tre hovedpunkter, basert på Djupedalutvalgets anbefalinger:

• Kompetanseheving
• Støtte og veiledning
• Endringer i lov- og regelverk, som gir et regelverk som virker

Det vil blant annet si at skolene må både forebygge og avdekke mobbing. De skal ha en strengere varslingsplikt og tydeligere dokumentasjonskrav.

Fylkesmannen skal fortsette som klageinstans, men ordningen skal styrkes. De må bli mer handlekraftig, gjøre seg mer kjent for folk og følge sakene helt frem til elevene har fått det bra på skolen.

Barna skal bli hørt, skal kunne si fra om mobbesaker både muntlig og skriftlig og ta direkte kontakt med Fylkesmannen uten å ha snakket med skolen først.

– Hvis vi slåss mot mobbing, så kan det hende at vi oppnår at alle barn er trygge, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Også osloskolene skal fra i dag jobbe aktivt mot mobbing.

Fått mange innspill til regelverket

Da forslaget til regjeringens antimobbeplan ble presentert i fjor, stod det blant annet at skoleledelsen bare skal varsles dersom læreren mener det trengs. Det ble sterkt kritisert av flere aktører, som fryktet at barna ikke vil bli hørt.

Regjeringen fikk svar fra over 100 instanser da forslaget var på høring. Kunnskapsministeren takket i dag for innspillene og sa at de hadde tatt hensyn til flere av dem.

Barneombudet er blant dem som føler at de har blitt hørt.

– Forslaget til ny mobbelov skal ikke levne noen tvil om skolens ansvar for å ta tak i mobbing. Det er veldig bra, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun legger til at det nå ikke er tvil om at skolens ansatte skal varsle rektor om alle tilfeller av mobbing og at det er rektors ansvar å få slutt på mobbingen.

– Lovforslaget gjør dette helt krystallklart, sier Lindboe.

Ingen ny klageinstans

Flere kritikere har uttrykt skepsis til at Fylkesmannen skulle fortsette å behandle mobbesaker. Det har kommet ønsker om at Barneombudet skal ta over og det er foreslått at det opprettes en helt ny instans.

– Dagens ordning har ikke fungert, men vi mener Fylkesmannen er den beste til å håndtere mobbesaker fordi de er uavhengig kommunene og skolene. Nå har vi styrket Fylkesmannen. De får et sterkere ansvar, de skal vedta hva kommunene skal gjøre i slike saker og de kan gi dagbøter, sier Torbjørn Røe Isaksen.

– Vi savner en nasjonal klageinstans i mobbesaker. Vi kommer til å følge Fylkesmannen med argusøyne, slik at barn får den hjelpen de har krav på, sier Barneombudet.

Skuffet

I fjor høst møtte Torbjørn Røe Isaksen fem ungdommer, som fortalte om mobbing i oppveksten. En av dem var Celine Nergård Smitt fra Stokke i Vestfold.

Hun sier hun er skuffet over kunnskapsministerens antimobbeplan, og spesielt over at Fylkesmannen får fortsette som klageorgan.

– Dette er dessverre ikke godt nok. Han har ikke lyttet til våre forslag. Det er vi som vet hvordan det er å bli mobbet. Vær så snill og hør på oss.

– Tror du regjeringen når målet om null mobbing med disse tiltakene?

– Nei, sier Smitt.

Celines mor, Karianne Nergård Smitt, er styremedlem i Foreldrenettverk mot mobbing. Hun er også misfornøyd.

– Nå har Fylkesmannen sittet som klageinstans i 14 år. Jeg er skuffet over at de ikke går for et uavhengig klageorgan.

Forslaget om ny mobbelov skal legges fram for Stortinget 17. februar.