NRK Meny

Redd for misbruk av Gustav Vigelands kunst

Ved årsskiftet går opphavsrettighetene til en av Norges mest kjente skulptører og billedhuggere ut. Dermed blir det i prinsippet fritt fram for alle å selge Vigeland-kopier.

Monolitten

Ved årsskiftet går opphavsrettighetene til en av Norges mest kjente skulptører og billedhuggere ut. Dermed blir det i prinsippet fritt fram for alle å selge Vigeland-kopier.

Foto: © / Vigeland-museet/BONO

Artikkelen er flere år gammel.

Den som skaper et åndsverk, enten det er tekst, musikk eller kunstverk har såkalt opphavsrett til verket. Denne retten er ment å sikre kunstneren godtgjørelse og kontroll med hvordan verkene blir brukt.

Loven sier at vernetiden til et kunstverk varer i opphavsmannens levetid, og i 70 år etter hans død. Gustav Vigeland døde i 1943.

Det vil si at verkene hans ikke lenger er vernet fra og med 1. januar 2014. Og med det øker faren for ulovlig utnyttelse til kommersielle formål.

– Vi vet at for eksempel «Sinnataggen» er populær som motiv, så vi kan risikere at andre vil kunne komme til å selge skulpturen som suvenir flere steder enn hva tilfellet er i dag, sier museumsleder Jarle Strømodden ved Vigeland-museet til NRK.

«Monolitten» til intimbruk

Monolitten

Kan du tenke deg Vigelands «Monolitten» til mer intim bruk?

Foto: © / Vigeland-museet/BONO

Organisasjonen BONO forvalter opphavsretten Vigelands verk etter avtale med Oslo kommune via Vigeland-museet.

– Opphavsmannen, i dette tilfelle museet, har da ikke lenger enerett til åndsverket. Det vil si at de ikke lenger kan motsette seg at hans verk blir reprodusert, sier daglig leder Harald Holter i BONO til NRK.

Med andre ord kan andre fremstille miniatyrer eller et verk av Vigeland kan bli gjengitt på plakater og postkort. Retten til vederlag faller også bort.

Oslo kommune har sammen med Edvard Munchs familie også opphavsretten til alle verk av Munch.

Som et av verdens mest kjente motiver, er Edvard Munchs «Skrik» blant de mest utsatte for ulovlig utnyttelse til kommersielle formål.

– «Skrik» er gjengitt i veldig mange farger og fasonger, blant annet en oppblåsbar dukke. Morsomt nok det, men det er en klar forvrengning av verkets idé, sier Strømodden.

– Og man kan jo tenke seg Vigelands «Monolitten» i ulike former og farger, til mer intim bruk.

Artikkelen fortsetter under bildet

Jarle Strømodden
Foto: Anette Holth Hansen / NRK

– Betyr dette at hvem som helst kan produsere og selge for eksempel miniatyrer av «Sinnataggen»?

– I prinsippet er det en mulighet for det, men dette er finjuss. Det avhenger av hvordan kopien av kunstverket blir utført. For det skal blant annet ikke oppfattes som støtende overfor dem som opprinnelig hadde opphavsretten til verket.

Vil varemerkeregistrere

Museet har igangsatt et arbeid hvor de har søkt om varemerkeregistrering for skulpturene «Sinnataggen», «Monolitten» og noen andre av Vigelands arbeider.

– Vi foretar en varemerkeregistrering blant annet for å sikre museet fortsatt rett til kommersiell bruk av Vigelands motiver, samt å beskytte de aktuelle kunstverkene mot misbruk, sier Strømodden.

Han legger til at museet har som tommelfingerregel at de er positive til bruk av Vigelands kunst, men ønsker å beskytte seg mot det de vurderer som misbruk.

Se klipp fra NRK-arkivet fra da «Monolitten» sto ferdig i 1945:

Trestillaset rundt monolitten blir tatt bort og hele statuen vises for første gang fram for publikum.

VIDEO: Ukerevyen fra 1945 viser da monolitten ble avdekket.