En rekke politikere fra opposisjonen krevde i dag flere svar fra byrådet etter de siste dagers saker i NRK.
Allerede i februar fikk miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) et dokument som fortalte om 730 brudd på arbeidsmiljøloven i Energigjenvinningsetaten (EGE). Likevel har Berg flere ganger hevdet at hun manglet oversikt.
Som NRK skrev i går, lot Berg være å fortelle om at dokumentet fra februar, der hennes etat rapporterte om hele 730 lovbrudd. Selv om dokumentet var journalført allerede i februar, lot byråden være å fortelle om både dokumentet og innholdet frem til november.
Det utløste sterk kritikk fra flere politikere.
– Måtte sjekke opp i mulige straffbare forhold
Øystein Sundelin (H) var blant dem som stilte kritiske spørsmål til byrådets håndtering. Han leste opp NRKs krav om innsyn, som ble sendt 30. juli i år.
NRKs reporter stilte da følgende spørsmål:
«Hei. Jeg lurer på hvor mange rapporterte brudd på arbeidsmiljøloven som byrådsavdelingen har mottatt fra Energigjenvinningsetaten i perioden 2015 til 15. mars 2019?».
– Dette spørsmålet fikk man i juli fra NRK, men man holder altså tilbake det dokumentet som gir oppklarende svar på spørsmålet frem til november, sa Sundelin fra talerstolen.
Han benyttet anledningen til å minne Oslo-byrådet om sine egne løfter om mer åpenhet i Oslo kommune.
– Byrådsleder Raymond Johansen sa i valgkampen 2015 at han ville være leder for en åpen by, og at han hadde mål om at Oslo kommune skulle bli en foregangskommune for åpenhet, sa Sundelin.
Han ville vite om hemmeligholdet av dokumentet fra februar er representativ for Oslo kommunes behandling av krav om innsyn.
– Spørsmålet er: Har man fått den åpenhetskulturen som Raymond Johansen har etterlyst?
Byrådsleder Raymond Johansen svarte ikke selv. Det gjorde fungerende miljøbyråd Hanna Marcussen.
– Når det gjelder dette dokumentet, så inneholdt det informasjon om mulige straffbare forhold. Det måtte vi undersøke før vi kunne gi innsyn, svarte Marcussen.
Hun innrømmet at det var en glipp at NRK ikke fikk beskjed om at dokumentet fantes.
Som svar på spørsmål fra flere representanter i bystyret, gjentok Marcussen at hele poenget med å leie inn konsulentfirmaet PWC, var å komme til bunns i forholdene i EGE.
– Vurderingen var at NRK ikke ville fått innsyn i dokumentet før inntil PWC hadde gjort undersøkelsen, fordi dokumentet inneholdt opplysninger om mulige straffbare forhold, sa Marcussen.
Hun innrømmet samtidig:
– Det skulle vært gitt beskjed til NRK om at vi ikke kunne gi innsyn i dokumentet på grunn av at undersøkelsen av PWC ikke forelå.
Raymond forsvarer byråden
Fra talerstolen i bystyresalen i Oslo rådhus stilte Raymond Johansen seg bak byrådets håndtering av saken.
Det skjedde etter at Venstres Haakon Riekeles ville vite om byrådets hådtering av EGE-saken er representantiv for hvordan byrådet velger å informere bystyret om lovbrudd de får vite om.
– Jeg legger merke av svarene at byrådet har lagt en svært høy terskel for når man skal informere bystyret, før man har kvalitetssikret hva man vet. Da har jeg et spørsmål til alle byrådene. Er det noen lovbrudd i deres etater dere kjenner til, som dere ikke ennå har informert bystyret om?
– Har byrådene tenkt til å legge seg på en generell praksis der lovbrudd som handler om straffbare forhold ikke skal informeres om, slik man ikke gjorde i EGE-saken, med henvisning til at det kunne være straffbare forhold?
– Ja ordfører, jeg har full tillit til mine byråder, og at de informerer bystyret på en skikkelig måte, sa Johansen.
Han forsvarte også at miljøbyråden hadde latt være å fortelle om informasjonen som hun fikk i februar.
– Vi har en forpliktelse om at informasjonen vi gir er mest mulig korrekt. Dette gjaldt sensitive opplysninger om mulige straffbare forhold, sa Johansen.
Etter at artikkelen ble publisert tok Raymond Johansen kontakt via sin presserådgiver, som opplyser at svaret fra Johansen ikke var knyttet til EGE-saken konkret, men som et svar om hvorvidt byrådene har overholdt sin informasjonsplikt på generelt grunnlag.
Les også: Sykehjem har brutt loven 700 ganger for å sikre forsvarlig helsehjelp
Kritiske til svaret
Venstres Hallstein Bjercke leste opp ordlyden i det omstridte dokumentet fra februar, som etatsdirektør Hans Petter Karlsen sendte til Bergs avdeling. Der sto det:
«Antall brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven».
Under en tabell, som gir oversikt over til sammen 730 lovbrudd, sto det også:
«Oversikten tar utgangspunkt i de reelle bruddene som er avdekket ved overtidskontroller».
– Arbeidstilsynet krevde med hjemmel i arbeidsmiljøloven å få vite omfanget av bruddet. Når et statlig tilsyn krever å få utlevert opplysninger, skal det veldig mye til før byråden kan nekte å fortelle dem det hun vet, sa Bjercke.
Som NRK tidligere har omtalt, svarte byråden dette til Arbeidstilsynet:
«Byrådsavdelingen understreker at vi på nåværende tidspunkt ikke har en tilfredsstillende oversikt over innhold og omfang av brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Energigjenvinningsetaten»
Men i går kom det altså frem at da byråd Bergs avdeling skrev dette til Arbeidstilsynet, satt de samtidig på brevet fra februar. I dette brevet skriver etatsdirektøren skrev at oversikten tok utgangspunkt i «reelle brudd».
– Hvorfor fortalte dere ikke om de reelle bruddene, ville Bjercke vite.
– Her legges det et premiss som jeg ikke er enig i, svarte Marcussen, og utdypet:
– Representanten sier at byrådet visste at dette tallet var riktig. Men det visste vi ikke. Vi var ikke sikre på at dette var det reelle antallet. Vi har samarbeidet med Arbeidstilsynet, og vi har også vært ærlige om at vi ikke hadde kvalitetssikrede tall.
Les også: Arbeidstilsynet ga Oslo beskjed om å stanse lovbrudd i 2012