Raset gikk midt i jorde som var under utvidelse

Politiet vet ikke hva som var årsaken til raset i Sørum hvor tre personer er savnet og antatt omkommet. Likevel er det på det rene at det har vært mye aktivitet i området både i forbindelse med utvidelse av en gård, et massedeponi og bygging av ny vei.

– Det er for tidlig å si noe om årsak. Vi gjør våre undersøkelser og er i tett dialog med kommune og de øvrige på stedet, sier kommunikasjonsrådgiver i Øst politidistrikt, Tonje Taylor.

Sørum kommune har godkjent en utvidelse av jordbruksarealet på gården hvor raset gikk med flere titalls dekar.

– Raset skjedde i skogområdet der jordet skulle utvides. Men vi vet ikke hva slags arbeid som pågikk der i går annet enn at seks personer tynnet skog, sier ordfører i Sørum, Marianne Grimstad Hansen.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med grunneier for kommentar til saken.

NVE: Utløses som regel av menneskelig aktivitet

Utvidelsen innebærer både fjerning av skog og planering av kupert terreng. Da kommunen godkjente utvidelsen, slo de fast at det ikke var fare for ras.

Geologer sier til NRK at de er sikre på at massene som har rast ut er kvikkleire.

– Det finnes en rekke faresoner for potensielle kvikkleireskred i området. Selv om skredet ikke har gått innenfor en sone, utelukker ikke det at det kan finnes kvikkleire der, sier forsker i Norges geologiske undersøkelse, Inger-Lise Solberg.

Kvikkleire er i utgangspunktet fast, men om den blir overbelastet kan strukturen ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) klappe sammen og leirpartiklene vil flyte i frigjort vann. Resultatet blir et kvikkleireskred.

Et slikt skred utløses som regel av menneskelig aktivitet, som deponering av masser, grave- og sprengningsarbeid.

Har bygget vei og drevet massedeponi

Raset gikk i et skogområde og begravde fylkesvei 256.

– Vi har hatt ansvaret for jobb med utbedring av gang- og sykkelvei og fylkesveien. Veien var ferdig bygget, kun finpuss gjenstod, sier Ingrid Bjørdal, direktør for HMS hos entreprenøren Norsk gjenvinning M3.

Hun sier at de nå fokuserer på å bistå i redningsarbeidet.

Norsk Gjenvinning driver også et massedeponi ikke langt unna rasstedet. Massene som er blitt deponert her ble brukt til å bygge fylkesveien.

– Jeg vil ikke spekulere på årsaken til raset. Massedeponiet ligger utenfor rasområdet, også gang- og sykkelveien ligger et godt stykke unna, sier Bjørdal.

En risikoanalyse foretatt før bygging av veien sier at planområdet før utbygging har middels fare for løsmasseskred/kvikkleireskred, men at «ved utbygging vil faregraden være høy». Det blir videre anbefalt stabiliserende tiltak for å sikre grunnen.

– Vi har gjennomført alle stabiliserende tiltak som er anbefalt av eksperter i forbindelse med byggingen, sier Bjørdal.

Slik ser rasområdet ut:

Mye aktivitet

På bilder fra Google Maps tatt i sommer kan man se aktiviteten i området rundt der skredet gikk.

Bildene viser store mengder masser i deponiet og flere anleggsmaskiner i aksjon med utvidelse og planering på gården. Utvidelsen av gården innebærer også fjerning av skog.

– Generelt er det slik at et massedeponi kan påvirke stabiliteten negativt hvis det plasseres på feil sted. Man må undersøke grunnforholdene godt før man f.eks. øker vekten på toppen av en skråning ved å legge masse eller bygge der. Vegetasjon kan virke stabiliserende på grunnen, og fjerning av vegetasjon kan dermed øke erosjonen, sier forsker Solberg.