NRK Meny
Normal

Barneransaken: Politiet mener foreldrene har sviktet

Stasjonssjef mener barneranernes foreldre må erkjenne at barna har falt utenfor samfunnet og ta imot hjelp.

John Roger Lund

Stasjonssjef John Roger Lund på Stovner politistasjon i Oslo mener det er et problem at foreldre ikke evner å forstå alvoret i situasjonen når barna er blitt anklaget for noe.

Foto: Erik Engen / NRK

Tirsdag møter 19 gutter og unge menn i Oslo tingrett, tiltalt for en rekke tilfeller av ran, trusler og vold mot barn og unge.

Det var i juni at politiets innsatsgruppe på Stovner rullet opp barneranene. Av de til sammen 19 unge mennene som er tiltalt er 12 av dem under 18 år. De fleste ofrene er barn, noen så unge som 10 år.

– Man kan skylde på politiet, barnevernet og bydelen hvis noe går galt. Likevel mener jeg at det viktigste fundamentet i oppdragelse skjer i hjemmet, sier stasjonssjef John Roger Lund ved Stovner politistasjon i Oslo.

Ifølge stasjonssjefen er det også et problem at mange foreldre ikke evner å forstå alvoret i situasjonen når barna er blitt anklaget for noe.

– I denne saken har flere foreldre sviktet ved at de ikke tror at akkurat deres barn gjør noe galt. De følger heller ikke godt nok med, og har ikke kontroll på sine egne barn, sier Lund til NRK.

Merket for livet

I flere av sakene ble ofrene truet til å gi fra seg dyre mobiltelefoner, og mange av dem ble også utsatt for vold. Ved flere tilfeller skal de tiltalte ha truet med et knokejern.

To 18-åringer er tiltalt for å følge etter en 13 år gammel gutt, ta kvelertak på ham, sette et kne i brystet hans og deretter ta mobilen hans. En 18-åring og en 17-åring er tiltalt for å ha slengt en ti år gammel gutt i bakken, for så å ta mobilen hans.

– Dette har vært veldig traumatiske opplevelser for ofrene, noen av dem er merket for livet. Det er også for ofrenes foreldre.

Ifølge Lund er flere av ofrenes foreldre redde for å sende barna på skolen, trening eller andre fritidsaktiviteter.

Politiet snakket med ungdommer i området som helst holdt seg hjemme. Når de først måtte ut, valgte de å løpe mellom stedene de skulle til. En ung gutt turte ikke gå på skolen på en uke.

– Både barna og foreldrene er livredde for represalier. De bor i samme nærmiljø som dem som nå sitter på tiltalebenken. De er engstelig for å møte ranerne på butikken, sier Lund til NRK.

Trenger forpliktelser og rutiner

– God kommunikasjon er nøkkelen til en bedre hverdag for disse ungdommene, ifølge Lund.

– Når politiet og barnevernet tropper opp på døren, og forteller at barnet ditt har vært med på en straffbar handling, så bør man som forelder ta imot den hjelpen som finnes.

Lund hevder at det er mange minoritetsforeldre som ser på barnevernet som en trussel, og ikke det det egentlig er, en veileder.

– Men svært mange av de tiltaltet i denne saken har signert en såkalt oppfølgingskontrakt. Dette er en frivillig kontrakt mellom den som har begått en straffbar handling, politiet, barnevernet, bydelen og familien.

Gjennom kontrakten forplikter ungdommen seg til å møte opp på skolen og andre aktiviteter.

Politiet med i oppdragelsen

Thomas Prestø

Thomas Prestø, rådgiver ved Antirasistisk senter.

Foto: Fredrik Buer / NRK

Thomas Prestø er rådgiver ved Antirasistisk senter og mener det er viktig å kjenne til hvilket forhold enkelte innvandrerfamilier kan ha til politiet. Familiemedlemmer kan ha blitt forfulgt av politi i sitt opprinnelige hjemland, noen kan ha flyktet fra en politistat.

– Da kan man ikke forvente at de skal se politiet som helt naturlige samarbeidspartnere i oppdragelsen. Det er noe som er litt særnorskt, sier Thomas Prestø.

Han mener at også i barnevernet gjenstår det mye arbeid for å få kontakt med deler av innvandrermiljøet og vise at barnevernet er ute etter å være en støtte for familiene, ikke å ta fra dem barna.

– Om du er i et fremmed land og en ukjent mann i shorts sier at han har lyst til å ta med seg din datter i skogen en uke, hvordan reagerer du hvis du ikke har noen tradisjon for speideren og vet hva det er? Mange har ikke noe forhold til barnevernet, sier Thomas Prestø.

– Noen foreldre har ikke evnen

Thomas Prestø mener politi og barnevern ikke må la ungdommene i stikken ved å legge alt ansvaret over på foreldrene.

– Noen foreldre har ikke evnen til å få gitt det vi i Norge kaller en normal oppdagelse. De har kanskje sett ektefellen bli drept foran øynene sine. Det er perspektiver som må med. Mange av foreldrene trenger hjelp. Men for å kunne hjelpe noen, så må man forstå dem. Politi og barnevern har et ansvar for å sette seg inn i situasjonen til noen av disse innvandrerforeldrene for å forstå hvordan de selv kan oppfattes i møte med dem.

– Det kan være en svært utrygg situasjon for en mor å se politiet komme med barnet. Og hvis man ikke evner å se det, så kan man også lese ting inn i situasjonen som ikke stemmer. Det at mor kanskje ikke sier, la oss ta den samtalen med barnet sammen, trenger ikke bety at hun ikke ser alvoret, og heller ikke tar ansvaret.

Risikerer fengselsstraff

Selv om en stor andel av de 19 som står tiltalt for barneran i denne saken har signert en oppfølgingskontrakt med politi og barnevern, risikerer de fortsatt straff.

Ifølge straffelovens paragraf 268 kan man risikere opptil fem års fengsel for ran.

Rettspraksisen hittil har imidlertid vært å gi lavere fengselsstraff eller helst samfunnsstraff til unge lovbrytere.

Ifølge påtalemyndigheten risikerer enkelte av de tiltalte i barneransaken mer enn ett år i fengsel. På grunn av mange av de tiltaltes lave alder er også samfunnsstraff aktuelt.

Det er satt av seks uker til rettssaken i Oslo tingrett.