Hopp til innhold

Polisen kritiserer Oslopolitiet

Svensk politi er overrasket over at Oslopolitiet ikke ser på DNA-spor som viktig i overfallsvoldtektsaker.

Voldtekt slottsparken

I Oslo har ikke DNA-bevis ført til en eneste pågripelse i overfallsvoldtektsaker så langt i år.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

For noen uker gikk Kari-Janne Lid, politioverbetjent ved volds- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt ut og sa at betydningen av DNA for oppklaring av voldtektsaker er sterkt overdrevet. Politiet klarer kun å sikre DNA i noen ganske få overfallsvoldtektsaker.

Kari-Janne Lid

Politioverbetjent Kari-Janne Lid.

Foto: NRK

I Oslo har ikke DNA-bevis ført til en eneste pågripelse i overfallsvoldtektsaker så langt i år.

– DNA et viktig verktøy

Bent Åke Eriksson, teknisk ekspert i det svenske politiet, synes det er merkelig at holdningen til DNA som verktøy for å komme fram til en gjerningsmann i overfallsvoldtektsaker er så forskjellig i Norge og Sverige.

– For oss er DNA viktige verktøy, sier Eriksson, som inntil nylig sjef for teknisk avdeling i det svenske Ørebropolitiet. Nå jobber han i Rikspolitiet med Kriminaltekniske spørsmål.

– Det behøver ikke være spor på personen. Det kan være spor på åstedet som kan knyttes til hendelsen, sier Eriksson.

– Bare på film

Kari-Janne Lid i Oslopolitiet sa til Dagsavisen at betydningen av DNA-spor er sterkt overdrevet og at det bare er på film at de er så viktige.

Bengt-Åke Eriksson vil ikke angripe utsagnene, men nekter å stille seg bak dem.

– Jeg hadde ikke våget ikke å gå ut å si at DNA ikke har noen betydning. Det har stor betydning hos oss, sier politimannen.

Av 48 overfallsvoldtekter i Oslo hittil i år er ikke en eneste gjerningsmann tatt ved hjelp av DNA. Av 55 overfallsvoldtekter i Stockholm knytter nettopp DNA-spor en potensiell gjerningsmann til 6 saker, viser tall fra Statens kriminaltekniska laboratorium i Sverige.

Da svensk politi pågrep, og senere tiltalte, en 24-åring i fjor vinter for overfallsvoldtekter av hele 15 kvinner i Ørebro, var det nettopp dette som utgjorde grunnlaget.

– Noen steder hadde vi DNA-spor, andre steder fant vi sigarettfilter og et annet sted fant vi en lipsyl. Det var på slike ting vi fant DNA-spor på som kunne knytte en person til åstedet, sier den svenske politimannen.

– Før i visste hvem mannen var, hadde vi hans DNA-profil, legger Eriksson til.

Tok avgjørende beslutning

Og med denne DNA-profilen, sammen med vitnebeskrivelser, kunne politiet anta at gjerningsmannen var mellom 20 og 25 år og oppholdt seg i et avgrenset område av Ørebro. Dermed tok politiet av avgjørende beslutning.

Flere hundre unge menn ble hentet inn for å bli tatt DNA-prøver av, gjennom det svensk politi kaller topsning, hvor en gummispatel gnikkes mot innsiden av personens kinn for å sikre DNA.

– Etter at vi hadde sjekket DNA hos 570 menn fikk vi treff på en person. Han ble innkalt, og dermed ble han knyttet direkte til voldtekten, og ble pågepet, sier Eriksson.

Politioverbetjenten som uttalte seg i Dagsavisen har senere sagt til NRK at det som stod i artikkelen kom feil ut. Likevel er tallenes tale ganske klar når man sammenlikner Norge og Sverige.