På pilegrimsferd i østerled

Det lukter røkelse og munkene synger. Vi er på gudstjeneste i det store klosteret på Solovki-øyene i Kvitsjøen. Det har i århundrer vært den russisk-ortodokse kirkens hovedsete i Nord-Russland.

Reisen har tatt mange dager: Først fly til Kirkenes og deretter to dager i buss nedover Kola og Karelen til landsbyen Rabotsjeostrovsk, der en båt fraktet oss til Solovki.

– Klosteret gjenåpnet i 1992. Det er ikke veldig mange som kommer hit hvert år, men klosteret var et viktig pilegrimsmål på 1800-tallet, sier Caroline Serck-Hanssen. Hun leder den lille gruppen fra Hellige Olga menighet i Oslo.

Turist eller pilegrim?

Interessen for pilegrimsturer har økt kraftig her i landet.

– Nordmenn går helst i Norge, Spania eller Italia, forteller Eivind Luthen i Pilegrimsfellesskapet St. Jakob.

Han anslår at 1 500 nordmenn reiser utenlands som pilegrimer årlig. Det er en dobling på få år. Mest populær er pilegrimsruten Santiago de Compostela i Spania.

– Folk er ute etter noe med mening og som oppleves som ekte, sier Luthen.

– Når du går, kommer du tett inn på natur og kultur, og ikke minst, tett inn på deg selv.

Luthen mener at norske pilegrimer ikke er spesielt religiøse.

– Folk har en lengsel etter noe som er vanskelig å sette ord på. Det er litt pilegrim i turisten og litt turist i pilegrimen.

Østover, til Solovki i Russland, er det imidlertid få norske som reiser.

– Det er nok mest mennesker som er interessert i historie og kultur, dessuten i forbindelse med Barentssamarbeidet, sier Serck-Hanssen.

Helvete på jord

Solovki har vært et pilegrimsmål i århundrer, men har også en dyster historie som fangeleir (se faktaboks).

– Det var den første av hundrevis av leire i Sovjetunionen. Aleksandr Solzjenitsyn skrev om dem i sin kjente bok GULag-arkipelet, forteller Serck-Hanssen.

Under gudstjenesten det streng kleskode for kvinner: skaut og skjørt.

– Min skjørtelengde ble underkjent. Jeg har tights under og trodde jeg skulle være dydig nok, men det passerte ikke, ler hun.

Heldigvis har klosteret en kasse med låneskjørt ved inngangen.

Oslojenta ble ortodoks

Selv gikk hun inn i den russisk-ortodokse kirke da hun var 19 år gammel, høyst uvanlig for en oslojente.

– Da hadde jeg i flere år interessert meg for den ortodokse tradisjonen og kirken, gjennom min interesse for Russland. Jeg oppsøkte kirken i Oslo og ble veldig grepet. Jeg synger i kirkekoret og leser ofte tekster, sier Serck-Hanssen.

I Solovki-klosteret klinger kirkeklokkene, gudstjenesten er over. For mange norske var dette høydepunktet under oppholdet, som i god pilegrimstradisjon varte tre dager. Nå gjenstår hjemreisen, og i Solovki er sesongen over. Kvitsjøen er isfri fire måneder i året. Nå venter en stille vinter for munker, nonner og fastboende.