Regissøren og manusforfatteren Sofia Coppola har en del å slekte på. Hun er datteren til Francis Ford Coppola, og var til og med med i Gudfaren som liten baby.
Hun lager rolige filmer som er fine og nære, gjerne med en utradisjonell oppbygging, og alltid med et godt øre for musikk.
Coppola vakte en viss oppsikt med debutfilmen The Virgin Suicides i 1999, og fikk suksess med Lost in Translation i 2003. Marie Antoinette fra 2006 var kanskje en liten skuffelse, men nå er hun tilbake med enda en svært minneverdig film: Somewhere.
Stillestående og vakker
Somewhere foregår i et miljø Coppola kjenner godt, nemlig filmbransjen. Vi møter Stephen Dorff i rollen som superstjerne. Han kan minne litt om Keanu Reeves eller Brad Pitt.
Han bor på et hotell i Hollywood, og forsyner seg grådig av stjernelivets goder. Han sover hele dagen, er ute hele natta, har tilfeldig sex, drikker og doper seg. Likevel kjeder han seg, og føler seg stadig mindre verd.
Artikkelen fortsetter under videoen
En dag brytes monotonien når datteren hans dukker opp for å bli boende en periode. Han modererer festinga, og forsøker å være pappa. De lager frokost på hotellrommet, spiller playstation sammen, og hun blir med ham på jobb.
Rørende historie
Dette høres kanskje både kjedelig og fjernt ut. Det er ikke noen selvfølge at vi skal kunne identifisere oss med disse overprivilegerte menneskene. I begynnelsen av filmen følte jeg meg bare fremmedgjort av alle de pene folka og alle de fete bilene.
De første tjue minuttene skjemmes også av enkelte komiske scener som mest av alt er rare for å være rare.
Men snart blir vi sugd inn i en uvanlig og rørende historie.
Artikkelen fortsetter under bildet
Unge Elle Fanning er nydelig i rollen som datteren. Det er hun som er fornuftens røst, og det er henne det er verd å kjempe for. Far og datter har det fint sammen, men preges likevel en truende stemning. Når tar disse dagene slutt?
Sofia Coppola har laget enda en original, smittende og klok film. Hun har det stødige tempoet, den fiffige musikkbruken og alle de små, gjenkjennelige situasjonene.
Det er en stillestående og vakker film som betrakter forholdet mellom far og datter med et skarpt blikk.
