Folk har snudd etter prisøkning i bomringen

1. oktober i år ble det innført rushtidsavgift og miljødifferensiering i bomringen i Oslo. Det vil si at bilene som regnes å ha de verste utslippene for bylufta, må betale mer og det koster ekstra å ta bilen på de verste køtidspunktene morgen og ettermiddag.

Det førte blant annet til at over 3000 mennesker samlet seg i Oslo sentrum for å demonstrere.

Helt siden 2014 har flere vært positive enn negative til bomringen. Andelen har gått ned med 2 prosentpoeng fra i fjor.

Nå viser Statens vegvesens holdningsundersøkelse for 2017 at selv om over halvparten av befolkningen var positive til bomringen store deler av året, snudde trenden etter at bomtakstene ble økt.

For første gang ble flertallet negative til bomringen, og andelen som sier de er «meget negative» økte fra 12 til 25 prosent.

Men byråden i Oslo ser likevel positiv på at tallene samlet for hele året viser en positiv holdning til bomringen.

– At flertall av befolkningen er positive til bomringen også i et år hvor takstene har økt er veldig gledelig, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Riktig at de som kjører bil betaler for kollektivt

Men til tross for holdningsendringen etter at bomprisene økte, viser undersøkelsen også at over 70 prosent mener det er riktig at de som kjører bil er med på å betale for et bedre kollektivsystem.

• I tillegg er 52 prosent fortsatt for miljødifferensierte takster, mot 53 prosent før økningen i prisen.
• 78 prosent synes det er riktig å innføre tiltak som reduserer forurensningen fra biltrafikken.

(Se flere funn fra undersøkelsen i faktaboks).

Mener spørsmålene er for positive

Initiativtageren til bomdemonstrasjonen i november er ikke imponert over undersøkelsen og samletallene som viser at folk er positive til bomringen.

– Kun 37 prosent av dem som blir spurt i undersøkelsen kjører gjennom bommen til og fra arbeid. Dersom de hadde spurt 70 prosent av dem som bruker bommen til jobb, tror jeg svaret hadde blitt annerledes, sier Cecilie Lyngby.

Lyngby understreker at hun er for bomringen, men at det er prisnivået og de 52 planlagte nye bomstasjonen som gjorde at hun arrangerte demonstrasjon.

– Spørsmålene er vridd positive. Hadde du spurt folk om de ønsker seg 4500 kroner i måneden i faktura fra Fjellinjen, så tror jeg de fleste hadde svart nei, sier hun.

Folk er mer opptatt av miljø

Mens folk i tidligere år har svart at det mest positive med bomringen er å få mer penger til veiutbygging og vedlikehold, er de mer opptatt av miljøhensyn i år, ifølge Statens vegvesen.

– Det er litt flere som synes at det er viktigst å begrense bilbruken, sier avdelingsdirektør Turid Stubø Johnsen.

Det er osloborgere som samlet sett er mest fornøyde. Der er 59 prosent positive, mot 43 prosent i Akershus.

– I oslogryta har man de største utfordringene knyttet til miljø, og den største belastningen av biltrafikk. Så det er kanskje der de positive virkningene blir tydeligst, sier avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Turid Stubø Johnsen.

*I en tidligere versjon av artikkelen ble saken vinklet på at flertallet samlet sett for hele året var positive til bomringen. Men etter å ha bli gjort oppmerksomme på at flertallet snudde da bomavgiftene ble innført 1. oktober, har vi valgt å skrive om.