Oslogate graves frem etter 800 år

Funnet av Bispeallmenningen, en av hovedstadens viktigste hovedgater i middelalderen, forteller om et yrende folkeliv, byens infrastruktur og varetransporten i området.

Bispeallmenningen, en av Oslos eldste og viktigste hovedgater i middelalderen, graves nå frem i Gaml

GAMLEBYEN: En av de største utgravningene i Norge gjennom tidene har igjen gitt spennende resultater. Nå har arkeologene funnet en av middelalderens viktigste ferdselsårer i Oslo.

Foto: Magnus Bratten / NRK

37 meter av hovedferdselsåren i Oslo for rundt 800 år siden graves i disse dager frem i Gamlebyen, som en del av arbeidet med Follobaneprosjektet.

– Man kan se for seg et yrende folkeliv med handelsreisende som kom med båt og fraktet varene sine opp til torget for å selge dem. Folk brukte også Bispeallmenningen til å frakte varer ned til bryggene, sjøbodene og båtene, sier Egil Lindhart Bauer, arkeolog og prosjektleder for utgravingen.

 Egil Lindhart Bauer, som er arkeolog og prosjektleder for utgravingen.

– Det er en drøm å grave i dette området, sier arkeolog Egil Lindhart Bauer.

Foto: Magnus Bratten / NRK

– Funnet forteller oss mye om Oslos infrastruktur under middelalderen. Det forteller hvordan folk levde, hvordan byen fungerte og hvordan folk brukte den. Det var en gate for alle.

Knyttet høyden og vannet sammen

Bispeallmenningen har frem til nå ligget under betongen til det vi i dag kjenner som Bispegata.

Bispeallmenningen gikk fra Oslo torg, der hvor Ladegården ligger i dag ved St. Hallvards gate, og ned til brygga i vest, hvor Kong Håkon 5. gate og Barcode ligger i dag.

– Dette var en veldig viktig ferdselsåre i byen, som knyttet bebyggelsen i høyden til bryggene nede ved vannet, sier Bauer.

Bispeallmenningen, en av Oslos eldste og viktigste hovedgater i middelalderen, graves nå frem i Gaml

Ifølge arkeologene er det gamle treverket veldig godt bevart. Det er fremdeles lyst og friskt inni.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

Tykke trestokker

Allmenningen, eller gaten, består delvis av tykke trestokker som ligger tett inntil hverandre.

Overflaten egnet seg godt til å gå på eller for kjerrer og vogner. Noen steder er det brukt jord for å jevne ut overflatene.

– Vi ser også at kvaliteten på gaten varierer på forskjellige steder. Det er fordi en utbygger av en bygård var pliktig til å sørge for at gatenivået var på samme nivå som bygården.

Bispeallmenningen, en av Oslos eldste og viktigste hovedgater i middelalderen, graves nå frem i Gaml

Deler av gaten ble funnet i 1953, men bare noen få meter. Forskerne var derfor ikke sikre på at det faktisk var Bispeallmenningen de hadde funnet, før nå.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

Det sjeldne paveseglet

Siden Norsk institutt for kulturminneforskning startet sine arkeologiske utgravninger i dette området av hovedstaden i fjor, har de gjort flere spennende funn.

Det mest oppsiktsvekkende så langt er paveseglet som ble funnet like ved bispeborgen i Gamlebyen. Det tilhørte den kontroversielle paven Innocens den IV.

Han drev med aktiv korstogsrekruttering og var i åpen konflikt med den tysk-romerske keiseren.

Er dette det mest spektakulære funnet dere har gjort i forbindelse med utgravingene?

– Paveseglet var helt eksepsjonelt. Men Bispeallmenningen forteller oss mer om folk og dagliglivet, sier Bauer.

Funn av bispesegl

BISPESEGL: Seglet er laget av bly og har hengt på et brev fra paven.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Flere spennende funn

Follobaneprosjektet omfatter de største arkeologiske utgravningene i Oslo på over 100 år.

– Dette er på mange måte «paybacktime» for Bane Nor. Gamle dagers jernbaneutbygging ødela deler av området ved Middelalderparken. I dag bidrar utbyggingen til arkeologiske utgravninger og en opprustning av området, så det blir et historisk byrom for folk i Gamlebyen og Oslo for øvrig, sier Katrine Kjelland i Bane Nor.

Utgravningene, som har pågått over flere år, har avdekket mange historisk viktige funn som gir ny kunnskap om viktige deler av middelalderbyen i Oslo.

35 arkeologer arbeider med utgravningen, som etter planen skal pågå til våren 2018, noe som gjør dette til en av de største utgravningene i Norge gjennom tidene.

Fløyte som ble funnet ved utgravningen ved Follobanen

FLØYTE: En fløyte som trolig er laget av sauebein, har vakt oppsikt blant arkeologene. Den ble også funnet under utgravningen i Bispegata i Gamlebyen i Oslo.

Foto: Sara Langvik Berge / Niku / NTB scanpix
Spillbrikke funnet ved utgravningen ved Follobanen.

SPILLBRIKKE: Denne spillbrikken ble funnet ved utgravningen ved Follobanen. Spillbrikken, som er av bein, er 3,8 cm i diameter.

Foto: Sara Langvik Berge / Niku / NTB scanpix
Tregulv funnet ved utgravningen ved Follobanen.

FESTGULV: Et stort tregulv med tilknytning til borgen til bispeborganlegget er også gravd frem og undersøkt. Arkeologene har funnet mange dyrebein oppå gulvet, og ut fra det antar de at det har vært en del lystige lag her.

Foto: Line Hovd/ Niku / NTB scanpix