Over tid har riksadvokaten vært bekymret for kvaliteten på politiets etterforskning, og i 2016 ble en handlingsplan for et løft av etterforskning lagt frem. Men lite har skjedd,
– Vi trenger nå erfarne etterforskere for at vi skal kunne oppnå de resultatene som kreves av oss, sier Grete Lien Metlid, leder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt.
Klarer ikke prioritere
Mangelen på kvalifiserte etterforskere går utover målene politiet er satt til å nå.
– Dersom vi ikke har nok kapasitet nå, er det vanskelig å nå de kravene og målene vi har satt til etterforskning. Saker tar for lang tid og at vi ikke klarer å prioritere alle sakene godt nok, sier Metlid.
Hun understreker at dette ikke går utover noen konkrete saksområder, men at det er en generell utfordring og at etterforskningsløftet er en viktig del av politireformen.
- Les også:
- Les også:
Lav status
Politiets fellesforbund mener problemet strekker seg langt utenfor hovedstaden og at flere av landets politidistrikt lider av det samme.
– Det er en stor arbeidsbelastning. Det er lavt lønnsnivå og en lav lønnsutvikling, sier Sigve Bolstad, leder i Politiet fellesforbund.
Han forklarer at det å være etterforsker har lav status i politiet.
– Hvis man ser på verden for øvrig, så er det å være detektiv og etterforsker, det har en høy status. Men i Norge er det klart det stikk motsatte. Det må definitivt gjøres noe med.
– Lav lønnsutvikling
Bolstad mener lønnen og lønnsutviklingen i yrket er for lav, og at politiet må se på hvordan man kan beholde dem som allerede jobber som etterforskere.
Metlid forklarer at det gjøres en rekke tiltak for at jobben som etterforsker skal bli med attraktiv.
– En rekke tiltak pågår for å gjøre jobbene attraktive. Ikke minst etterforskningsløftet, som er en viktig del av politireformen. I tillegg er det områder som lønn, arbeidsvilkår og at det skal være attraktivt og god ledelse, og dyktige, gode fagmiljøer som man ønsker å søke seg til.