Oslo katolske bispedømme vurderer å anke bot for medlemsrot

Oslo katolske bispedømme er i Oslo tingrett dømt til en foretaksbot på 2 millioner kroner for grovt uaktsomt bedrageri. Den daglige lederen er frifunnet.

St. Olavs kirke

Saken havnet i retten da Oslo katolske bispedømme nektet å godta boten de fikk i november i fjor.

Foto: Thomas Marthinsen

– Vi er glade for at vår tidligere økonom er blitt frifunnet og at dommen, selv om den ikke er rettskraftig, slår fast at han ikke har gjort seg skyldig i straffbare forhold. Saken har vært en stor belastning for ham og hans familie. Vi er glade for at vi kan gå inn i julen med glede, sier Sindre-Jacob Bostad, fungerende økonom i Oslo katolske bispedømme til NRK.

Ved hjelp av telefonkatalogen og søk etter «katolsk-klingende etternavn» justerte bispedømmet opp medlemsregisteret og krevde statsstøtte for et stadig økende antall medlemmer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har beregnet at det totalt er utbetalt 40 millioner kroner i uberettiget støtte over flere år.

Vurderer anke

OKB fikk i fjor en foretaksstraff på 1 million kroner for medlemsjukset, men bispedømmet nektet å godta boten. Dermed tok påtalemyndigheten saken til retten.

De ba opprinnelig om 5 millioner kroner i foretaksstraff og halvannet års fengsel for den daglige lederen, hvorav seks måneder betinget. Resultatet ble imidlertid langt lavere bot og frifinnelse for den daglige lederen.

Oslo katolske bispedømme er skuffet over at sviktende kontroll og rutiner førte til at bispedømmet likevel må ut med 2 millioner kroner i foretaksstraff.

– Det strider mot vår oppfatning av hva som har skjedd. Vi er ikke enig i boten, og skal nå lese domspremissene før vi beslutter om vi skal anke eller ikke, sier Bostad.

Ikke vinnings hensikt

Tingretten fastslår at den ikke finner bevismessig dekning for å konstatere forsett fra bispedømmets side. Når det gjelder den daglige lederen fastslår tingretten at han ikke oppfyller de subjektive vilkår for straff og at han derfor må frifinnes. Videre finner retten det ikke bevist at han hadde noen vinnings hensikt ved fremsettelsen av kravene, verken personlig eller på vegne av OKB, skriver tingrettsdommer Ellen Meinich Martens i dommen.

Tingretten understreker at den daglige lederen skal dømmes ut fra sin egen forståelse av hva bispedømmet hadde krav på av økonomisk støtte fra det offentlige. I retten forklarte han at han var overbevist om at det var mange flere katolikker innenfor OKB enn de fikk medlemsstøtte for.

Blant annet på bakgrunn av en sterkt økende tilstrømming til kirken fra Polen og Litauen og et medlemsantall som ikke vokste proporsjonalt, var han av den bestemte oppfatning at de ikke fikk den støtten de hadde krav på. Noen uberettiget gevinst for OKB var ikke i hans tanker, fastslår tingrettsdommer Martens.

Burde grepet inn

Oslo tingrett mener imidlertid at bispedømmet hadde gode muligheter til å forebygge den ulovlige registreringspraksisen, men påpeker at det ikke er fremlagt noen instrukser over hvordan medlemsregistreringen skulle foregå.

I dommen viser tingretten til at det i et bisperådsmøte i februar 2013 var enighet om at det skulle sendes ut brev til samtlige personer som var registrert ved telefonkatalogmetoden for å rydde opp. Biskop Bernt Eidsvig ønsket imidlertid først å ha et møte med Den norske kirke for å sammenligne erfaringer, og for om mulig å avtale strategi videre. Møtet fant aldri sted.

Biskop Eidsvig forklarte i retten at dette møtet på grunn av andre presserende gjøremål ikke ble noe av. Ingen brev ble følgelig sendt ut, skriver tingretten og legger til at det heller ikke ble gitt signaler til den daglige lederen om at praksisen skulle endres. Saken mot biskop Bernt Eidsvig ble for øvrig henlagt i fjor fordi statsadvokaten mente det ikke kunne bevises at han hadde kjennskap til det som foregikk under hans ledelse.