Kvinner tvinges til sex for penger. Menn bestiller overgrep av barn via internett. Bilvaskere arbeider 14 timer syv dager i uka på luselønn.
Mennesker i Norge selges. Ulovlig og mot sin vilje. Handelen skjer i skjul, via bakmenn med falsk identitet, ofte med forgreninger til utlandet. Nettopp derfor er menneskehandel, som FN, politiet og regjeringen kaller vår tids slaveri, så vanskelig å avdekke.
Les også: Lime-sjefen dømt til ni år i fengsel for menneskehandel
Estimerer 9.000 slaver i Norge
I 2016 ble 262 personer oppdaget og identifisert som antatte ofre for menneskehandel i Norge, ifølge Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) i Politidirektoratet.
Halvparten av ofrene befant seg i Oslo.
Men trolig er mørketallene enorme.
Den internasjonale Global Slavery Index estimerer at hele 9.000 mennesker lever som slaver i Norge.
Indeksen er utviklet av organisasjonen Walk Free og bygger på tall fra blant annet FN-organene ILO og IOM.
Ifølge Kristin Elnæs, seksjonssjef i Politidirektoratet, er tallene fra politiet og Walk Free så ulike fordi politiet kun har samlet rapporter om hvor mange antatte ofre for menneskehandel som får oppfølging her.
– Det er god grunn til tro at det finnes flere ofre i Norge, fordi menneskehandel er en skjult form for kriminalitet hvor ofrene sjelden kan, ønsker eller våger å motta bistand eller anmelde forholdet, sier hun.
Oslo vil ha eget senter
På onsdag vedtas Oslos første handlingsplan mot menneskehandel i bystyret.
– Noen mennesker utnytter andre på det groveste. Det må vi slå hardt ned på, sier sosialbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).
Dette er blant tiltakene Oslo nå vedtar:
- Etablere et dedikert senter på Grünerløkka for dem som mistenker menneskehandel og personer som vil ut av det
- Samle ansvaret for mindreårige ofre i én barnevernstjeneste, med spisset kompetanse
- Infokampanje til byens innbyggere for å skape bevissthet om problemet
– Vi må ikke være naive. Menneskehandel skjer i arbeidslivet, innen prostitusjon og pornografi. Vi håper å hjelpe flere mennesker og avdekke flere tilfeller, sier byråden.
Les også: Risikerte alt for å ta bakmennene
Det var bystyremedlem Erik Lunde (KrF), som tok initiativ til handlingsplanen som nå vedtas.
– Det er viktig at folk melder fra om de mistenker menneskehandel på sitt lokale bilvaskeri eller andre steder, slik at vi får tatt bakmenn, og får ofre ut av slaveri-lignende tilstander, sier han.
Lever i frykt
På en hemmelig adresse i Oslo står sengene klare. Nødmat og hygieneartikler er kjøpt inn. Frelsesarmeen tilbyr tilflukt for menn som er ofre for menneskehandel i arbeidslivet.
– Her skal vi kunne ta imot personer på øyeblikkelig varsel, sier prosjektleder Leif-Tore Solberg.
Les også: Bulgarer dømt til fire års fengsel for menneskehandel
Frelsesarmeen har siden oppstarten i 2016 gitt husly til rundt 20 personer, de fleste fra Øst-Europa.
– De har på ulike måter kommet seg ut av tvangsarbeid innen renhold, jordbruk, byggebransjen og bilvaskerier, sier Solberg.
For tiden bor det to menn på bosenteret.
Bedre koordinering av hjelpetiltak
Olav Lægdene, leder ved Nadheim, som drives av Kirkens Bymisjon, tror Oslos handlingsplan vil utgjøre en forskjell.
– Noe av det viktigste er at kommunen og ideelle aktører spiller på lag og ikke lager parallelle systemer. Vi lykkes med mye i arbeidet med prostituerte, men har mye ugjort i å avdekke menneskehandel blant mindreårige og de som utnyttes i arbeidslivet, sier han.
I KOM-rapporten for 2017, som ble publisert forrige uke, konkluderer politiet at folk i Norge vet for lite om menneskehandel. De skriver at arbeidet mot menneskehandel «må forankres og prioriteres sterkere i alle ledd i etater og organisasjoner.»
Politiet har også kartlagt en rekke tiltak som kan hjelpe ofre for menneskehandel. De konkluderer at tilbudene må bli bedre koordinert og mer helhetlig.
Les også: Norges strengeste dom for menneskehandel: – Det kostet blod, svette og tårer