– Vi vet at uttalevarianten Oslo med tynn s har vært i bruk lenge, men vi vet også at varianten 'oschlo' må ha vært i bruk i flere hundre år sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.
Det er skrivemåten av Oslo i en del gamle middelalderdokumenter fra 1400-tallet som tyder på dette. Der dukker det nemlig opp en r i Oslo. Det at det står Orslo flere steder tolker språkforskerne til at uttalen har vært 'oschlo'.
– I middelalderen så fantes det ikke en fast norm for hvordan ting skulle skrives, så de som da har laget disse middelalderhåndskriftene har prøvd å etterligne måten ordene ble uttalt på, sier Wetås.
– Så på samme måte som man skriver varsle så blir rsl uttalt schl.
Vestkant og østkant
– Navn betyr veldig mye for oss. Det gjelder både personnavn og stedsnavn sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås
Foto: Knut Brendhagen / NRK– Da byen skulle skifte navn i 1925 og Kristiania ble byttet ut med Oslo, så ble Oslo med tynn s løftet frem som den pene egentlige formen, mens 'oschlo' ble beskrevet som vulgært. Men sånn er det altså ikke, begge formene er akseptert og i bruk og ganske gamle, sier Wetås.
Var det finere å si Oslo med tynn s i middelalderen?
– Oslo var en så liten by på den tiden at det har vi ikke noe belegg for å si, men det tror jeg ikke.
Hvorfor er det så mye følelser i dette med uttale?
– Dette dreier seg om hvor vi er fra og hva vi identifiserer oss med, og det ser vi har vært viktig for folk til alle tider.
"Guds slette ved vannet"
Navnet Oslo er satt sammen av to ledd. Os som sannsynligvis betyr Gud, og i andre ledd lo som betyr engslette gjerne ved vann, ifølge Wetås.
Er det en av uttalemåtene som er riktigere enn den andre?
– Nei, begge disse uttalene har vært registrert over lang tid og ingen av dem er feil, sier Wetås.
